Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Gyldenløves gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Gyldenløves gate i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
{{thumb|1034 Kristiania Fra Gyldenløvsgate - no-nb digifoto 20151008 00456 bldsa PK00477.jpg|Gata sett østover, med nr 37–31 til venstre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]]''' i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] og [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. | '''[[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]]''' i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]] går mellom [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] og [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Gata fikk navn i 1879 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704). | Gata fikk navn i 1879 etter stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] (1638-1704). | ||
Opprinnelig var gata planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget stoppet dette. Gata var anlagt med en ridesti, som fortsatt er synlig opp til krysset ved Eckersbergs gate. I nedre del finnes leiegårder fra slutten av 1920-årene, i øvre del er det frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte. | Området var tidligere en del av den dyrkbare marken til [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]. Opprinnelig var gata planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget stoppet dette. Gata var anlagt med en ridesti, som fortsatt er synlig opp til krysset ved Eckersbergs gate. I nedre del finnes leiegårder fra slutten av 1920-årene, i øvre del er det frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte. | ||
*Nr. 5, 7, 9, 11: Dobbelthus fra 1929, arkitekter Karlsen, Borthen, Brantzeg. | *Nr. 5, 7, 9, 11: Dobbelthus fra 1929, arkitekter Karlsen, Borthen, Brantzeg. | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
*Nr. 13: Kjemi-professor [[Endre Qvie Berner (1893–1983)]] bodde her mot slutten av livet. | *Nr. 13: Kjemi-professor [[Endre Qvie Berner (1893–1983)]] bodde her mot slutten av livet. | ||
*Nr. 16, 18, 20: Leiegårder i tre etasjer fra 1929, arkitekter [[Lilla Hansen]] og R. Dahl. | *Nr. 16, 18, 20: Leiegårder i tre etasjer fra 1929, arkitekter [[Lilla Hansen]] og R. Dahl. | ||
*Nr. 24: | *Nr. 24: Forfatteren, skuespilleren og teatermannen[[Claes Gill]] (1910-1973) var bosatt her i en årrekke. | ||
*Nr. 26: Leiegård oppført i 1928, arkitekt | *Nr. 26: Leiegård i fire etasjer samt underetasje, oppført i 1928, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. | ||
*Nr. 28: Leiegård i fire etasjer samt underetasje, oppført i 1925, arkitekt [[Ragnvald Tønsager]]. | |||
*Nr. 31–37: Frittliggende leiegårder i tre etasjer, utført i pusset mur fra 1912–1916, ark. [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]]. | |||
*Nr. 38, 40: To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen i 1892, arkitekt [[Bernhard Steckmest]], i sveitserstil. I nr. 40 har [[Arnulf Øverland]] bodd (fra 1906) og [[Johan Borgen]] (fra 1933). | *Nr. 38, 40: To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen i 1892, arkitekt [[Bernhard Steckmest]], i sveitserstil. I nr. 40 har [[Arnulf Øverland]] bodd (fra 1906) og [[Johan Borgen]] (fra 1933). | ||
*Nr. 39: Juristen [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945) bodde her fra 1911 og livet ut. Bang var blant annet ligningssjef i Kristiania og senere høyesterettsdommer. | *Nr. 39: Juristen [[Hans Bang (1863-1945)|Hans Bang]] (1863-1945) bodde her fra 1911 og livet ut. Bang var blant annet ligningssjef i Kristiania og senere høyesterettsdommer. | ||
*Nr. 41: Murvilla fra 1910, arkitekt | *Nr. 41: Murvilla fra 1910, arkitekt [[Morten Emil Adler Wagle|Morten Wagle]], ombygd av [[Arnstein Arneberg]]. Advokat og Kristiania-ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867–1959)|Hieronymus Heyerdahl]] og skipsreder [[Odd Godager]] er blant de som har bodd her. | ||
*Nr. 44: Høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935) bodde her fra rundt 1910 til sin død. | *Nr. 44: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1903, ark. [[Karl Høie]]. Høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848–1935) bodde her fra rundt 1910 til sin død. | ||
*Nr. 46: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1904, ark. [[Karl Høie]]. | |||
*Nr. 47: Villaleiegård fra 1891 på en tomt utskilt fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 19b for eiendomsspekulanten Martin Olsen, etter tegninger av arkitekt [[Carl Michalsen]]. | *Nr. 47: Villaleiegård fra 1891 på en tomt utskilt fra [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 19b for eiendomsspekulanten Martin Olsen, etter tegninger av arkitekt [[Carl Michalsen]]. | ||
*Nr. 48: Villaleiegård i to etasjer, oppført 1905, ark. [[Karl Høie]]. | |||
*Nr. 49: Villa i [[Jugendstil|jugend]], oppført i 1905, ark. [[Christian Reuter]]. | *Nr. 49: Villa i [[Jugendstil|jugend]], oppført i 1905, ark. [[Christian Reuter]]. | ||
*Nr. 51: Herskapelig murvilla ved hjørnet av [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], oppført 1907, ark. [[Karl Høie]]. I dag Nederlands ambassade. Kulturminister [[Rolf Jørgen Fuglesang]] bodde her mot slutten av krigen. | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == |