Håjen og Kampen (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Kampen Toten 17. mai.jpg|Ungene på Kampen går i ulovlig 17. maitog i 1941. Bilde fra [[Mjøsmuseet]]s arkiv.}}

'''[[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen og Kampen]]''' er et bolig- og næringsområde sør for [[Lena]] sentrum i [[Østre Toten]]. Håjen er egentlig en gard, der det tidlig ble anlagt sag og mølle på grunn av beliggenheten ved et vannfall i [[Lenaelva]]. På en bakketopp nord for sjølve Håjen vokste det fram ei husklynge som ble kalt Kampen. Før [[Skreiabanen]] åpna og Lena ble stasjonsby (1902), var Håjen og Kampen, ved sida av [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], det økonomiske senteret for denne delen av Toten. Her var det blant annet brenneri, potetmjølfabrikk, sagbruk, mølle, garveri, landhandleri og forskjellige verksteder.  

I Håjen er det registrert at det har vært mølledrift tilbake i eldgammel tid.  I ''[[Totens bygdebok]]'', bind nr. I, er det en fortegnelse over ulike brukere av mølla så langt tilbake som til 1470-tallet. Møllens eiere i seinere tid: Først Mathias Jensen Gjerstad – leid ut til Anders Paulsen, deretter overtatt av ett andelslag på åtte gardbrukere, til slutt ble Hans Fæstad eneeier, etter han igjen hans sønn Ole Fæstad Gjerstadbruket.

[[Gjerstad Brænderi]] startet opp rundt 1855. I tillegg var det brennerifjøs der fra 1856 til 1882. Da dette brant ned, ble det ikke bygd opp igjen. Brenneriet ble drevet fram til ca. 1950. På slutten av 1950-tallet ble dette drevet under navnet [[Toten brenneri]].

Gjerstad Brenneri ble solgt til Ola Narmo, som drev betongfabrikk der. En seinere eier var Magne Ødegård. Senere har Lena Jernvare/-Byggsenter tatt over.

 

Handels- og forbruksforeningen ble imidlertid ikke lenge i denne gamle bygningen, de fikk skjøte på, i den søndre enden av Gjerstadbruket, og bygde nå eget hus på èn etasje. I 1882 gikk handels- og forbruksforeningen konkurs og Ole Nøkleby i Lillo overtok både huset og forretningen.  Senere solgte Ole Nøkleby til Petter Sukkestad.  Petter Sukkestad  drev garveri i kjelleren samtidig som han drev landhandleri.  I tillegg hadde han også et bakeri som [[Karl Nestor Nilsen|Karl N. Nilsen]] drev.

 

I 1900 kjøpte [[Paul Aas (1868–1943)|Paul Aas]] tomt av [[Otto Skeiten]] i Håjen og bygde huset Solhaug som ble drevet som landhandleri, en filial under Hammerstad P. Aas, og dette stedet ble drevet med leid betjening.   

Petter Sukkestad kjøpte Øvre Håjen i 1900 og satte i stand garveri der, men etter et par år forpaktet han det bort til Petter Hagen som drev der i 4 år.  Deretter kjøpte Hagen jord av Jerstad og bygde hus og flyttet garveriet dit.  Stedet kalte han for Hegstad. Eiendommen ble overdratt til datteren, Hilda Hagen i 1927.  P. Hagen drev ikke noe særlig garverarbeid etter 1940 , men solgte lær- og skomakerartikler  så lenge han levde.  Han var med i forretningen hver dag til han døde 27. juli 1948, 89 år gammel.

[[Ottar Hoven]] hadde tidligere drevet veveri der. Da han i 1932 flyttet fra Håjen, kjøpte han Oppland Ullvarefabrikk og flyttet sine veverimaskiner fra Landheim på Kampen/Håjen til [[Skreia]]. Bedriften på Skreia fikk navnet Landheim Veveri og produserte gardiner. En vidt bekjent bedrift hvor folk kom langveis i fra for å kjøpe gardiner. Bedriften var i virksomhet helt fram til 2005.

*Hans Gimle f.1876 var født på [[Jensstuggubakken]], en husmannsplass under [[Slagsvoll (Østre Toten)|Slagsvoll]]. Han drev som smed i Håjen og overdro senere smia til sin sønn Henry Gimle i 1938.

{{thumb|No-nb digibok 2013061708037 0172 1.jpg|Johan Gaarder med familie|Fra: Skansen: "Bygdemøllene i Norge" (1958), s. 170}}Fra 1909 ble mølle, sag og høvleri bortleid til Aug. Andresen f. 27.09.1865 som drev til 1918, deretter til H.P. Enger, Snertingdal, som igjen ble avløst av Johan Gaarder. Johan Gaarder fortsatte som leier fram til 1929. Johan Gaarder tok så over både mølla og i tillegg tok han over Håjen sag og høvleri som ble skilt ut fra Potetmelsfabrikken.

På første halvdel av 1900-tallet bodde bl.a. disse familiene Gimle, Bråten, Lunde, Gaarder, Stabekk, Hoven, Rossow og Karsrud på Kampen, og her var det godt samhold mellom naboene. Børre Morthoff var en snill og populær butikkmann.  Tror nesten ingen barn gikk ut i fra denne butikken uten å få en karamell eller litt godt attpå når de handlet der. Børre var en raus kar bidro med brus og annet godt når barna skulle kose seg borte i Håjentraktene.

På den andre siden av vegen rett ovenfor butikken sto ei lita stue, Tangvoldstua, hvor Per og Petra Stabekk bodde. Per hadde jobbet som gårdsarbeider. Petra drev med renhold og vasket fotballdraktene for fotballgutta fra Lena.

Under krigen gikk de i 17. maitog. De startet opp med flagg ved Per og Petra Stabekk sitt hus som lå rett ovenfor butikken. Gikk til Håjendammen, og så videre innom Ågot og Johan Gaarder hvor Ågot serverte eggedosis.

*Rudolf Bråten – stasminister (arkitekt, gjorde det fint hos folk)

I Håjendammen ble det i mange år drevet svømmeundervisning med «Julie fra den andre sida», altså [[Julie Alfstad]] (1926-2003). Julie var ei tøff dame som ikke godtok at «frysepinner» ble stående igjen på land, nei det var bare å komme seg ut i vatnet selv om temperaturen ikke var mer enn 8-9 grader.

I de senere år er det blitt bygd gang-sykkelveg i Håjen-området, og huset hvor skomaker Hjalmar Karsrud bodde, er revet, mens Tangvoldstua ble flyttet til denne tomten. Det er bestemt at Tangvoldstua skal fredes, men etter 12 år har det enda ikke skjedd noe, og huset med uthus står og forfaller. I 2015 bestemte eieren [[Oppland fylke]]skommune at de ville selge huset.

*{{Totens bygdebok I}}

*Muntlige opplysninger fra Karin Gjestrum.

*[https://www.totensblad.no/2022/fra-fotoarkivet/siste-handel-i-butikken-pa-hajen-og-den-var-ikke-selvbetjent/?fbclid=IwAR0L63kGsq5Egcr9buv6JjpQo6GjasvdRhnHX-ny3kBsOT0yZm6S0nMGHrI Artikkel om landhandleriet på Håjen i Totens Blad]