Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kampen Toten 17. mai.jpg|Ungene på Kampen går i ulovlig 17. maitog i 1941. Bilde fra [[Mjøsmuseet]]s arkiv.}} | {{thumb|Kampen Toten 17. mai.jpg|Ungene på Kampen går i ulovlig 17. maitog i 1941. Bilde fra [[Mjøsmuseet]]s arkiv.}} | ||
'''[[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen og Kampen]]''' er et bolig- og næringsområde sør for [[Lena]] sentrum i [[Østre Toten]]. Håjen er egentlig en gard, der det tidlig ble anlagt sag og mølle på grunn av beliggenheten ved et vannfall i [[Lenaelva]]. På en bakketopp nord for sjølve Håjen vokste det fram ei husklynge som ble kalt Kampen. Før [[Skreiabanen]] åpna og Lena ble stasjonsby (1902), var Håjen og Kampen, ved sida av [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], det økonomiske senteret for denne delen av Toten. Her var det blant annet brenneri, potetmjølfabrikk, sagbruk, mølle, garveri, landhandleri og forskjellige verksteder. | '''[[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen og Kampen]]''' er et bolig- og næringsområde sør for [[Lena]] sentrum i [[Østre Toten]]. Håjen er egentlig en gard, der det tidlig ble anlagt sag og mølle på grunn av beliggenheten ved et vannfall i [[Lenaelva]]. På en bakketopp nord for sjølve Håjen vokste det fram ei husklynge som ble kalt Kampen. Før [[Skreiabanen]] åpna og Lena ble stasjonsby (1902), var Håjen og Kampen, ved sida av [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], det økonomiske senteret for denne delen av Toten. Her var det blant annet brenneri, potetmjølfabrikk, sagbruk, mølle, garveri, landhandleri og forskjellige verksteder. | ||
== Tidlig virksomhet i Håjen-området == | == Tidlig virksomhet i Håjen-området == | ||
| Linje 24: | Linje 22: | ||
Etter seks år i Håjen solgte Petter Sukkestad forretningen til Mina Gimle som igjen solgte det videre til Hans Gimle. Han bygde på en etasje til og startet en smie her. | Etter seks år i Håjen solgte Petter Sukkestad forretningen til Mina Gimle som igjen solgte det videre til Hans Gimle. Han bygde på en etasje til og startet en smie her. | ||
I 1900 kjøpte Paul Aas tomt av Otto Skeiten i Håjen og bygde huset Solhaug som ble drevet som landhandleri, en filial under Hammerstad P. Aas, og dette stedet ble drevet med leid betjening. | I 1900 kjøpte [[Paul Aas (1868–1943)|Paul Aas]] tomt av [[Otto Skeiten]] i Håjen og bygde huset Solhaug som ble drevet som landhandleri, en filial under Hammerstad P. Aas, og dette stedet ble drevet med leid betjening. | ||
Så gikk forretningen fra den ene til den andre eieren: Den første var Konrad Nordby, så til August Andersen, videre til Anders Holth, videre igjen til Gottfred H. Øvberby, og i 1921 til [[Bjarne Morthoff]]. I begynnelsen av trettiårene ble stedet overtatt av broren [[Børre Morthoff]] som drev butikken fram til 1982. Olga Smedsrud som hadde vært ansatt hos Børre Morthoff siden 1944, drev butikken videre fram til 1987. | Så gikk forretningen fra den ene til den andre eieren: Den første var Konrad Nordby, så til August Andersen, videre til Anders Holth, videre igjen til Gottfred H. Øvberby, og i 1921 til [[Bjarne Morthoff]]. I begynnelsen av trettiårene ble stedet overtatt av broren [[Børre Morthoff]] som drev butikken fram til 1982. Olga Smedsrud som hadde vært ansatt hos Børre Morthoff siden 1944, drev butikken videre fram til 1987. | ||
== Garveri == | == Garveri == | ||
{{thumb|Håjen bru.jpg|Håjenbrua. Postkort utlånt av Knut Borg.}} | |||
Petter Sukkestad kjøpte Øvre Håjen i 1900 og satte i stand garveri der, men etter et par år forpaktet han det bort til Petter Hagen som drev der i 4 år. Deretter kjøpte Hagen jord av Jerstad og bygde hus og flyttet garveriet dit. Stedet kalte han for Hegstad. Eiendommen ble overdratt til datteren, Hilda Hagen i 1927. P. Hagen drev ikke noe særlig garverarbeid etter 1940 , men solgte lær- og skomakerartikler så lenge han levde. Han var med i forretningen hver dag til han døde 27. juli 1948, 89 år gammel. | Petter Sukkestad kjøpte Øvre Håjen i 1900 og satte i stand garveri der, men etter et par år forpaktet han det bort til Petter Hagen som drev der i 4 år. Deretter kjøpte Hagen jord av Jerstad og bygde hus og flyttet garveriet dit. Stedet kalte han for Hegstad. Eiendommen ble overdratt til datteren, Hilda Hagen i 1927. P. Hagen drev ikke noe særlig garverarbeid etter 1940 , men solgte lær- og skomakerartikler så lenge han levde. Han var med i forretningen hver dag til han døde 27. juli 1948, 89 år gammel. | ||
| Linje 35: | Linje 34: | ||
== Totens Blad/Ottar Hoven == | == Totens Blad/Ottar Hoven == | ||
{{thumb|Landheim veveri 1923.jpg|De ansatte ved Landheim veveri i 1923. Bak til høgre er fabrikkeier Ottar Hoven.|Boka ''Øyeblikk som var''}} | |||
I 1928 startet Totens Trykkeri på gården Skeiten i [[Lensbygda]], hvor det første nummeret av [[Totens Blad]] kom ut 1. juli 1928. Trykkeriet ble i 1932 flyttet til Landheim i Håjen. Det var redaktør O. Rossow, f. 1874 i Oslo, med senere faktor sønnen Reidar Rossow f. 1909 som drev dette. | I 1928 startet Totens Trykkeri på gården Skeiten i [[Lensbygda]], hvor det første nummeret av [[Totens Blad]] kom ut 1. juli 1928. Trykkeriet ble i 1932 flyttet til Landheim i Håjen. Det var redaktør O. Rossow, f. 1874 i Oslo, med senere faktor sønnen Reidar Rossow f. 1909 som drev dette. | ||
Ottar Hoven hadde tidligere drevet veveri der. Da han i 1932 flyttet fra Håjen, kjøpte han Oppland Ullvarefabrikk og flyttet sine veverimaskiner fra Landheim på Kampen/Håjen til [[Skreia]]. Bedriften på Skreia fikk navnet Landheim Veveri og produserte gardiner. En vidt bekjent bedrift hvor folk kom langveis i fra for å kjøpe gardiner. Bedriften var i virksomhet helt fram til 2005. | [[Ottar Hoven]] hadde tidligere drevet veveri der. Da han i 1932 flyttet fra Håjen, kjøpte han Oppland Ullvarefabrikk og flyttet sine veverimaskiner fra Landheim på Kampen/Håjen til [[Skreia]]. Bedriften på Skreia fikk navnet Landheim Veveri og produserte gardiner. En vidt bekjent bedrift hvor folk kom langveis i fra for å kjøpe gardiner. Bedriften var i virksomhet helt fram til 2005. | ||
== Håndverkere og en arkitekt == | == Håndverkere og en arkitekt == | ||
*Hans Gimle f.1876 var født på Jensstuggubakken, en husmannsplass under Slagsvoll. | *Hans Gimle f.1876 var født på [[Jensstuggubakken]], en husmannsplass under [[Slagsvoll (Østre Toten)|Slagsvoll]]. Han drev som smed i Håjen og overdro senere smia til sin sønn Henry Gimle i 1938. | ||
*Arne Stangstuen f. 1910 fra [[Bilitt]] drev som møbelsnekker i Håjen. Hans Gimle,jr. drev også som møbelsnekker noen år senere og fram til 1970- eller 80-tallet. | *Arne Stangstuen f. 1910 fra [[Bilitt]] drev som møbelsnekker i Håjen. Hans Gimle,jr. drev også som møbelsnekker noen år senere og fram til 1970- eller 80-tallet. | ||
*Per Markeng og Tore Oppegård startet som møbelsnekkere ved Elverheim på Lena, senere flyttet de verkstedet sitt like i nærheten av Gjerstadbrua. | *Per Markeng og Tore Oppegård startet som møbelsnekkere ved Elverheim på Lena, senere flyttet de verkstedet sitt like i nærheten av Gjerstadbrua. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
== Potetmelsfabrikk == | == Potetmelsfabrikk == | ||
{{thumb| | {{thumb|No-nb digibok 2012010308072 0542 1.jpg|Potetmjølfabrikken.|''Totens bygdebok''}} | ||
Allerede i 1896 foreslo Anton Gjerstad at det burde bygges en potetmelsfabrikk i Håjen. Det hadde tidligere vært forsøkt drevet potetmelsfabrikk på ulike steder med dårlig fortjeneste. Etter flere år og med økonomiske vanskeligheter i 1905 A/S Toten Potetmelsfabrikk stiftet. Ved akkordforhandlinger ble selskapets faste eiendommer solgt til tre eiere: [[Anton Alfstad]], Gustav Gaarder og G. Bøe, etter dette ble A/S Toten Potetmelsfabrikk konstituert. | Allerede i 1896 foreslo Anton Gjerstad at det burde bygges en potetmelsfabrikk i Håjen. Det hadde tidligere vært forsøkt drevet potetmelsfabrikk på ulike steder med dårlig fortjeneste. Etter flere år og med økonomiske vanskeligheter i 1905 A/S Toten Potetmelsfabrikk stiftet. Ved akkordforhandlinger ble selskapets faste eiendommer solgt til tre eiere: [[Anton Alfstad]], Gustav Gaarder og G. Bøe, etter dette ble A/S Toten Potetmelsfabrikk konstituert. | ||
Fra 1909 ble mølle, sag og høvleri bortleid til Aug. Andresen f. 27.09.1865 som drev til 1918, deretter til H.P. Enger, Snertingdal, som igjen ble avløst av Johan Gaarder. Johan Gaarder fortsatte som leier fram til 1929. Johan Gaarder tok så over både mølla og i tillegg tok han over Håjen sag og høvleri som ble skilt ut fra Potetmelsfabrikken. | {{thumb|No-nb digibok 2013061708037 0172 1.jpg|Johan Gaarder med familie|Fra: Skansen: "Bygdemøllene i Norge" (1958), s. 170}}Fra 1909 ble mølle, sag og høvleri bortleid til Aug. Andresen f. 27.09.1865 som drev til 1918, deretter til H.P. Enger, Snertingdal, som igjen ble avløst av Johan Gaarder. Johan Gaarder fortsatte som leier fram til 1929. Johan Gaarder tok så over både mølla og i tillegg tok han over Håjen sag og høvleri som ble skilt ut fra Potetmelsfabrikken. | ||
Even Evensen f. 1873 var møller i Håjen. Peder Christensen f. 1848 var sagmester. | Even Evensen f. 1873 var møller i Håjen. Peder Christensen f. 1848 var sagmester. | ||
== Kampen == | == Kampen == | ||
På første halvdel av 1900-tallet bodde bl.a. disse familiene | {{thumb|Håjensaga 1925.jpg|Håjensaga i 1925. Nr. 2 fra venstre er brukseier Gustav Gaarder. Lengst til venstre står sønnen Johan.|Ukjent}} | ||
På første halvdel av 1900-tallet bodde bl.a. disse familiene Gimle, Bråten, Lunde, Gaarder, Stabekk, Hoven, Rossow og Karsrud på Kampen, og her var det godt samhold mellom naboene. Børre Morthoff var en snill og populær butikkmann. Tror nesten ingen barn gikk ut i fra denne butikken uten å få en karamell eller litt godt attpå når de handlet der. Børre var en raus kar bidro med brus og annet godt når barna skulle kose seg borte i Håjentraktene. | |||
På den andre siden av vegen rett ovenfor butikken sto ei lita stue, Tangvoldstua, hvor Per og Petra Stabekk bodde. Per hadde jobbet som gårdsarbeider. Petra drev med renhold og vasket fotballdraktene for fotballgutta fra Lena. | På den andre siden av vegen rett ovenfor butikken sto ei lita stue, Tangvoldstua, hvor Per og Petra Stabekk bodde. Per hadde jobbet som gårdsarbeider. Petra drev med renhold og vasket fotballdraktene for fotballgutta fra Lena. | ||
| Linje 70: | Linje 71: | ||
*Børre Morthoff - handelsminister (forretning) | *Børre Morthoff - handelsminister (forretning) | ||
*Reidar Rossow – kulturminister (redaktør i Totens Blad) | *Reidar Rossow – kulturminister (redaktør i Totens Blad) | ||
*Rudolf Bråten – | *Rudolf Bråten – stasminister (arkitekt, gjorde det fint hos folk) | ||
*Otto Hoven – kongen (fabrikkeier) | *Otto Hoven – kongen (fabrikkeier) | ||
*Henry Gimle – rustningsminister (smed, ordnet med rustninger) | *Henry Gimle – rustningsminister (smed, ordnet med rustninger) | ||
| Linje 78: | Linje 79: | ||
*Kjell Håvard Bråten (eldste sønn til arkitekt R. Bråten) - fikk borgerbrev ved fødselen – Stomperud`n | *Kjell Håvard Bråten (eldste sønn til arkitekt R. Bråten) - fikk borgerbrev ved fødselen – Stomperud`n | ||
*Rolv Atle (yngste sønn til arkitekt R. Bråten) – chajo`n | *Rolv Atle (yngste sønn til arkitekt R. Bråten) – chajo`n | ||
Stedsnavnet Kampen kan muligens være inspirert av [[Kampen (Oslo)|Kampen i Oslo]]. Det var en tett trehusbebyggelse på en bakketopp, akkurat som arbeiderstrøket i Oslo. Også på [[Gjøvik]] var det et lite trehuskvartal som het [[Kampen (Gjøvik)|Kampen]]. | |||
== Håjendammen == | == Håjendammen == | ||
| Linje 92: | Linje 95: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Artikkelen bygger på et manuskript av Edel Haugerud, men kan fritt bygges ut og redigeres. | |||
*''Totens Blad'', 11. mars 2015: Artikkel om Tangvoldstuggua. | *''Totens Blad'', 11. mars 2015: Artikkel om Tangvoldstuggua. | ||
*{{Totens bygdebok I}} | *{{Totens bygdebok I}} | ||
*Muntlige opplysninger fra Karin Gjestrum og | *Muntlige opplysninger fra Karin Gjestrum. | ||
*[https://www.totensblad.no/2022/fra-fotoarkivet/siste-handel-i-butikken-pa-hajen-og-den-var-ikke-selvbetjent/?fbclid=IwAR0L63kGsq5Egcr9buv6JjpQo6GjasvdRhnHX-ny3kBsOT0yZm6S0nMGHrI Artikkel om landhandleriet på Håjen i Totens Blad] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Lena]] | [[Kategori:Lena]] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
{{bm}} | |||