Håkon IV Håkonsson: Forskjell mellom sideversjoner

Frå 1240 var Håkon si regjeringstid prega av indre fred og konsolidering av kongedømmet. Dette var starten på det som har vorte kalla ''gullalderen'' til det norske mellomalderkongedømet. I [[1247]] oppnådde Håkon endeleg å bli anerkjent av paven som norsk konge. Paven sende kardinalen  [[Vilhjalm av Sabina]] (''Wilhelm'') til Bergen for å krona han. I [[1256]] baud Håkon ut [[leidang]] og reiste på hærferd til det danske området [[Halland]]. I [[1261]] gjekk [[Grønland (øy)|grønlendingane]] med på å gi seg inn under kongen av Noreg, og i [[1262]] gjorde [[Island]] det same, noko som lenge hadde vore eit mål for Håkon. [[Noregsveldet]] hadde no den største geografiske utstrekninga nokon gong. I [[1263]] rusta Håkon ut ein stor leidangsflåte og reiste til [[Skottland]], for å beskytta Sudrøyane, ([[Hebridane]]), som hadde kome under angrep av skottekongen [[Alexander III av Skottland|Alexander III]]. Med hjelp av vassallane sine, kongen av Sudrøyane og kongen av [[Man]], gjenoppretta Håkon kontroll over Sudrøyane og sende og styrkar innover i landet. Forhandlingar med skottekongen vart trekt ut av skottane, fordi dei visste at Håkon til slutt ville få problem med å halda flåten sin samla så langt heimefrå. Ein del av flåten hans utkjempa ein trefning med ein større skotsk styrke ved Largs, i det som seinare har vorte kalla [[Slaget ved Largs]], og vorte hevda som ein siger av både skottar og nordmenn. Ein [[Irland|irsk]] delegasjon kom til Håkon og tilbydde å husa han og flåten hans gjennom vinteren dersom Håkon ville hjelpa dei mot [[England|engelskmennene]]. Håkon ser ut til å ha vore interessert i forslaget, men mennene hans nekta. Då vinteren kom hadde han ikkje klard å tvinga fram ei avgjersle i striden med skottekongen. Han sjølv reiste tilbake til [[Orknøyane]] for vinteren, medan mesteparten av flåten vende heim til Noreg.