Håkon IV Håkonsson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 29: Linje 29:


==Tidleg regjeringstid==
==Tidleg regjeringstid==
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0017 1.jpg|Håkonstøtta på Folkenborg på Mysen.|''Eidsberg herred'' (1914)}}
Slik kom Håkon Håkonsson fram til birkebeinarkongen [[Inge II av Noreg|Inge Bårdsson]], som anerkjente Håkon som kongsson. Då Inge døydde i [[1217]] vart Håkon vald til konge, framfor Inge sin halvbror, jarlen [[Skule Bårdsson]], som òg kravde trona. I samband med striden rundt kongevalet måtte Inga frå Varteig [[jarnbyrd|bera jarn]] for å prova Håkon sitt farskap, i [[Bergen]] i 1218. Kyrkja var i byrjinga negativt innstilt til Håkon, delvis fordi han var uekte fødd. I [[1223]] vart det heldt eit riksmøte med alle [[biskop]]ar, [[jarl]]ar, [[lendmann|lendmenn]] og andre framståande menn, i Bergen for endeleg å avgjera om Håkon var rett konge eller ikkje. I tillegg til Skule kravde òg ''Guttorm'', ein uekte son av kong Inge, [[Knut Håkonsson jarl|Knut Håkonsson]], ein nevø av kong Inge, og [[Sigurd Ribbung]] som påsto å vera soneson til kong [[Magnus Erlingsson]] trona. Men kyrkja hadde no stilt seg på Håkon si side, og retten hans til trona vart stadfesta av erkebiskopen. Han vart likevel ikkje krona før i [[1247]].
Slik kom Håkon Håkonsson fram til birkebeinarkongen [[Inge II av Noreg|Inge Bårdsson]], som anerkjente Håkon som kongsson. Då Inge døydde i [[1217]] vart Håkon vald til konge, framfor Inge sin halvbror, jarlen [[Skule Bårdsson]], som òg kravde trona. I samband med striden rundt kongevalet måtte Inga frå Varteig [[jarnbyrd|bera jarn]] for å prova Håkon sitt farskap, i [[Bergen]] i 1218. Kyrkja var i byrjinga negativt innstilt til Håkon, delvis fordi han var uekte fødd. I [[1223]] vart det heldt eit riksmøte med alle [[biskop]]ar, [[jarl]]ar, [[lendmann|lendmenn]] og andre framståande menn, i Bergen for endeleg å avgjera om Håkon var rett konge eller ikkje. I tillegg til Skule kravde òg ''Guttorm'', ein uekte son av kong Inge, [[Knut Håkonsson jarl|Knut Håkonsson]], ein nevø av kong Inge, og [[Sigurd Ribbung]] som påsto å vera soneson til kong [[Magnus Erlingsson]] trona. Men kyrkja hadde no stilt seg på Håkon si side, og retten hans til trona vart stadfesta av erkebiskopen. Han vart likevel ikkje krona før i [[1247]].


Linje 36: Linje 37:


==Seinare regjeringstid==
==Seinare regjeringstid==
Frå 1240 var Håkon si regjeringstid prega av indre fred og konsolidering av kongedømmet. Dette var starten på det som har vorte kalla ''gullalderen'' til det norske mellomalderkongedømet. I [[1247]] oppnådde Håkon endeleg å bli anerkjent av paven som norsk konge. Paven sende kardinalen  [[Vilhjalm av Sabina]] (''Wilhelm'') til Bergen for å krona han. I [[1256]] baud Håkon ut [[leidang]] og reiste på hærferd til det danske området [[Halland]]. I [[1261]] gjekk [[Grønland (øy)|grønlendingane]] med på å gi seg inn under kongen av Noreg, og i [[1262]] gjorde [[Island]] det same, noko som lenge hadde vore eit mål for Håkon. [[Noregsveldet]] hadde no den største geografiske utstrekninga nokon gong. I [[1263]] rusta Håkon ut ein stor leidangsflåte og reiste til [[Skottland]], for å beskytta Sudrøyane, ([[Hebridane]]), som hadde kome under angrep av skottekongen [[Alexander III av Skottland|Alexander III]]. Med hjelp av vassallane sine, kongen av Sudrøyane og kongen av [[Man]], gjenoppretta Håkon kontroll over Sudrøyane og sende og styrkar innover i landet. Forhandlingar med skottekongen vart trekt ut av skottane, fordi dei visste at Håkon til slutt ville få problem med å halda flåten sin samla så langt heimefrå. Ein del av flåten hans utkjempa ein trefning med ein større skotsk styrke ved Largs, i det som seinare har vorte kalla [[Slaget ved Largs]], og vorte hevda som ein siger av både skottar og nordmenn. Ein [[Irland|irsk]] delegasjon kom til Håkon og tilbydde å husa han og flåten hans gjennom vinteren dersom Håkon ville hjelpa dei mot [[England|engelskmennene]]. Håkon ser ut til å ha vore interessert i forslaget, men mennene hans nekta. Då vinteren kom hadde han ikkje klard å tvinga fram ei avgjersle i striden med skottekongen. Han sjølv reiste tilbake til [[Orknøyane]] for vinteren, medan mesteparten av flåten vende heim til Noreg.
{{thumb|Magnuskatedralen Håkon Håkonssons grav.JPG|Minnestein over grava til Håkon Håkonson i St. Magnuskatedralen i Kirkwall. Her låg kongen over vinteren, inntil ein kunne frakte lekamen hans heim til Noreg.|Heidi Thöni Sletten|2011}}
Frå 1240 var Håkon si regjeringstid prega av indre fred og konsolidering av kongedømmet. Dette var starten på det som har vorte kalla ''gullalderen'' til det norske mellomalderkongedømet. I [[1247]] oppnådde Håkon endeleg å bli anerkjent av paven som norsk konge. Paven sende kardinalen  [[Vilhjalm av Sabina]] (''Wilhelm'') til Bergen for å krona han. I [[1256]] baud Håkon ut [[leidang]] og reiste på hærferd til det danske området [[Halland]]. I [[1261]] gjekk [[Grønland (øy)|grønlendingane]] med på å gi seg inn under kongen av Noreg, og i [[1262]] gjorde [[Island]] det same, noko som lenge hadde vore eit mål for Håkon. [[Noregsveldet]] hadde no den største geografiske utstrekninga nokon gong. I [[1263]] rusta Håkon ut ein stor leidangsflåte og reiste til [[Skottland]], for å beskytta Sudrøyane, ([[Hebridane]]), som hadde kome under angrep av skottekongen [[Alexander III av Skottland|Alexander III]]. Med hjelp av vasallane sine, kongen av Sudrøyane og kongen av [[Isle of Man]], gjenoppretta Håkon kontroll over Sudrøyane og sende og styrkar innover i landet. Forhandlingar med skottekongen vart trekt ut av skottane, fordi dei visste at Håkon til slutt ville få problem med å halda flåten sin samla så langt heimefrå. Ein del av flåten hans utkjempa ein trefning med ein større skotsk styrke ved Largs, i det som seinare har vorte kalla [[Slaget ved Largs]], og vorte hevda som ein siger av både skottar og nordmenn. Ein [[Irland|irsk]] delegasjon kom til Håkon og tilbydde å husa han og flåten hans gjennom vinteren dersom Håkon ville hjelpa dei mot [[England|engelskmennene]]. Håkon ser ut til å ha vore interessert i forslaget, men mennene hans nekta. Då vinteren kom hadde han ikkje klard å tvinga fram ei avgjersle i striden med skottekongen. Han sjølv reiste tilbake til [[Orknøyane]] for vinteren, medan mesteparten av flåten vende heim til Noreg.


Medan Håkon var på Orknøyane vart han sjuk, og døydde [[16. desember]] [[1263]]. Han vart gravlagd for vinteren i St Magnus-katedralen i [[Kirkwall]]. Då våren kom vart lekamen hans brakt attende til Noreg og han vart gravlagd i [[Kristkyrkja i Bergen|Kristkyrkja]] på [[Holmen i Bergen]]. Denne kyrkja vart riven i [[1531]], staden der ho sto, på det som i dag er [[Bergenhus festning]], er i dag avmerka med ein minnestein.
Medan Håkon var på Orknøyane vart han sjuk, og døydde [[16. desember]] [[1263]]. Han vart gravlagd for vinteren i [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]]. Då våren kom vart lekamen hans brakt attende til Noreg og han vart gravlagd i [[Kristkyrkja i Bergen|Kristkyrkja]] på [[Holmen i Bergen]]. Denne kyrkja vart riven i [[1531]], staden der ho sto, på det som i dag er [[Bergenhus festning]], er i dag avmerka med ein minnestein.


På dødsleiet stadfesta Håkon at han berre visste om ein son som overlevde han, [[Magnus Lagabøte|Magnus]], som vart konge etter han.
På dødsleiet stadfesta Håkon at han berre visste om ein son som overlevde han, [[Magnus Lagabøte|Magnus]], som vart konge etter han.
Linje 83: Linje 85:
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Eidsberg]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
{{nn}}

Navigasjonsmeny