Håkon IV Håkonsson: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»
m (sotering)
m (Teksterstatting – «[[kategori:Eidsberg kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Eidsberg»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
| foreldre      = [[Håkon Sverresson]] og<br />[[Inga frå Varteig]]
| foreldre      = [[Håkon Sverresson]] og<br />[[Inga frå Varteig]]
| ektefelle    = [[Margrete Skulesdotter]]
| ektefelle    = [[Margrete Skulesdotter]]
| barn          = [[Magnus Lagabøte]]<br />[[Håkon Unge]]
| barn          = [[Magnus Lagabøte]]<br />[[Håkon Unge]]<br/>[[Kristin Håkonsdotter]]
}}
}}
'''Håkon Håkonsson''' ([[1204]]&ndash;[[1263]]) var konge av [[Noreg]] i perioden [[1217]]&ndash;[[1263]]. Han var son av [[Håkon Sverresson]] og [[Inga frå Varteig]], og vart vald til konge av [[birkebeinarane]] i [[1217]]. I  løpet av Håkon si regjeringstid vart det slutt på borgarkrigane. Det siste opprøret vart leia av svigerfar hans, [[hertug Skule]], som vart drepen i [[1240]]. I [[1247]] vart Håkon krona av [[kardinal]] [[Vilhelm av Sabina]] i [[Bjørgvin]], og den siste halvparten av regjeringstida hans var ei tid av fred og konsolidering av kongedømmet. Symbolet på denne perioden er [[Håkonshallen]] i [[Bergen]]. Håkon Håkonsson vart òg kalla «Håkon Gamle», for å skilja han frå sonen [[Håkon Unge]]. I ettertid kan han verta kalla Håkon IV, som den fjerde i kongerekkja som heitte [[Håkon]].  
'''Håkon Håkonsson''' ([[1204]]&ndash;[[1263]]) var konge av [[Noreg]] i perioden [[1217]]&ndash;[[1263]]. Han var son av [[Håkon Sverresson]] og [[Inga frå Varteig]], og vart vald til konge av [[birkebeinarane]] i [[1217]]. I  løpet av Håkon si regjeringstid vart det slutt på borgarkrigane. Det siste opprøret vart leia av svigerfar hans, [[hertug Skule]], som vart drepen i [[1240]]. I [[1247]] vart Håkon krona av [[kardinal]] [[Vilhelm av Sabina]] i [[Bjørgvin]], og den siste halvparten av regjeringstida hans var ei tid av fred og konsolidering av kongedømmet. Symbolet på denne perioden er [[Håkonshallen]] i [[Bergen]]. Håkon Håkonsson vart òg kalla «Håkon Gamle», for å skilja han frå sonen [[Håkon Unge]]. I ettertid kan han verta kalla Håkon IV, som den fjerde i kongerekkja som heitte [[Håkon]].  


==Bakgrunn og barndom==
==Bakgrunn og barndom==
{{thumb|BirkebeinereHH.jpg|Håkon fraktast over fjellet frå Lillehammer til Østerdalen av birkebeinarane Torstein Skevla og Skjervald Skrukka. Måleri av Knud Bergslien (1869).}}
Håkon vart fødd i [[1204]] i det som i dag er [[Eidsberg]] kommune i [[Østfold]]. Mora til Håkon var [[Inga frå Varteig]]. Ho hevda at faren var [[birkebeinar]]kongen [[Håkon Sverresson]]. Han hadde vitja Varteig året før og hatt Inga som [[frille]] ei stund. Håkon Sverresson var død då Håkon vart fødd, men fleire av mennene hans stadfesta Inga sine påstandar, og birkebeinane anerkjente Håkon som kongsson.
Håkon vart fødd i [[1204]] i det som i dag er [[Eidsberg]] kommune i [[Østfold]]. Mora til Håkon var [[Inga frå Varteig]]. Ho hevda at faren var [[birkebeinar]]kongen [[Håkon Sverresson]]. Han hadde vitja Varteig året før og hatt Inga som [[frille]] ei stund. Håkon Sverresson var død då Håkon vart fødd, men fleire av mennene hans stadfesta Inga sine påstandar, og birkebeinane anerkjente Håkon som kongsson.


Linje 27: Linje 29:


==Tidleg regjeringstid==
==Tidleg regjeringstid==
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0017 1.jpg|Håkonstøtta på Folkenborg på Mysen.|''Eidsberg herred'' (1914)}}
Slik kom Håkon Håkonsson fram til birkebeinarkongen [[Inge II av Noreg|Inge Bårdsson]], som anerkjente Håkon som kongsson. Då Inge døydde i [[1217]] vart Håkon vald til konge, framfor Inge sin halvbror, jarlen [[Skule Bårdsson]], som òg kravde trona. I samband med striden rundt kongevalet måtte Inga frå Varteig [[jarnbyrd|bera jarn]] for å prova Håkon sitt farskap, i [[Bergen]] i 1218. Kyrkja var i byrjinga negativt innstilt til Håkon, delvis fordi han var uekte fødd. I [[1223]] vart det heldt eit riksmøte med alle [[biskop]]ar, [[jarl]]ar, [[lendmann|lendmenn]] og andre framståande menn, i Bergen for endeleg å avgjera om Håkon var rett konge eller ikkje. I tillegg til Skule kravde òg ''Guttorm'', ein uekte son av kong Inge, [[Knut Håkonsson jarl|Knut Håkonsson]], ein nevø av kong Inge, og [[Sigurd Ribbung]] som påsto å vera soneson til kong [[Magnus Erlingsson]] trona. Men kyrkja hadde no stilt seg på Håkon si side, og retten hans til trona vart stadfesta av erkebiskopen. Han vart likevel ikkje krona før i [[1247]].
Slik kom Håkon Håkonsson fram til birkebeinarkongen [[Inge II av Noreg|Inge Bårdsson]], som anerkjente Håkon som kongsson. Då Inge døydde i [[1217]] vart Håkon vald til konge, framfor Inge sin halvbror, jarlen [[Skule Bårdsson]], som òg kravde trona. I samband med striden rundt kongevalet måtte Inga frå Varteig [[jarnbyrd|bera jarn]] for å prova Håkon sitt farskap, i [[Bergen]] i 1218. Kyrkja var i byrjinga negativt innstilt til Håkon, delvis fordi han var uekte fødd. I [[1223]] vart det heldt eit riksmøte med alle [[biskop]]ar, [[jarl]]ar, [[lendmann|lendmenn]] og andre framståande menn, i Bergen for endeleg å avgjera om Håkon var rett konge eller ikkje. I tillegg til Skule kravde òg ''Guttorm'', ein uekte son av kong Inge, [[Knut Håkonsson jarl|Knut Håkonsson]], ein nevø av kong Inge, og [[Sigurd Ribbung]] som påsto å vera soneson til kong [[Magnus Erlingsson]] trona. Men kyrkja hadde no stilt seg på Håkon si side, og retten hans til trona vart stadfesta av erkebiskopen. Han vart likevel ikkje krona før i [[1247]].


Linje 34: Linje 37:


==Seinare regjeringstid==
==Seinare regjeringstid==
Frå 1240 var Håkon si regjeringstid prega av indre fred og konsolidering av kongedømmet. Dette var starten på det som har vorte kalla ''gullalderen'' til det norske mellomalderkongedømet. I [[1247]] oppnådde Håkon endeleg å bli anerkjent av paven som norsk konge. Paven sende kardinalen  [[Vilhjalm av Sabina]] (''Wilhelm'') til Bergen for å krona han. I [[1256]] baud Håkon ut [[leidang]] og reiste på hærferd til det danske området [[Halland]]. I [[1261]] gjekk [[Grønland|grønlendingane]] med på å gi seg inn under kongen av Noreg, og i [[1262]] gjorde [[Island]] det same, noko som lenge hadde vore eit mål for Håkon. [[Noregsveldet]] hadde no den største geografiske utstrekninga nokon gong. I [[1263]] rusta Håkon ut ein stor leidangsflåte og reiste til [[Skottland]], for å beskytta Sudrøyane, ([[Hebridane]]), som hadde kome under angrep av skottekongen [[Alexander III av Skottland|Alexander III]]. Med hjelp av vassallane sine, kongen av Sudrøyane og kongen av [[Man]], gjenoppretta Håkon kontroll over Sudrøyane og sende og styrkar innover i landet. Forhandlingar med skottekongen vart trekt ut av skottane, fordi dei visste at Håkon til slutt ville få problem med å halda flåten sin samla så langt heimefrå. Ein del av flåten hans utkjempa ein trefning med ein større skotsk styrke ved Largs, i det som seinare har vorte kalla [[Slaget ved Largs]], og vorte hevda som ein siger av både skottar og nordmenn. Ein [[Irland|irsk]] delegasjon kom til Håkon og tilbydde å husa han og flåten hans gjennom vinteren dersom Håkon ville hjelpa dei mot [[England|engelskmennene]]. Håkon ser ut til å ha vore interessert i forslaget, men mennene hans nekta. Då vinteren kom hadde han ikkje klard å tvinga fram ei avgjersle i striden med skottekongen. Han sjølv reiste tilbake til [[Orknøyane]] for vinteren, medan mesteparten av flåten vende heim til Noreg.
{{thumb|Magnuskatedralen Håkon Håkonssons grav.JPG|Minnestein over grava til Håkon Håkonson i St. Magnuskatedralen i Kirkwall. Her låg kongen over vinteren, inntil ein kunne frakte lekamen hans heim til Noreg.|Heidi Thöni Sletten|2011}}
Frå 1240 var Håkon si regjeringstid prega av indre fred og konsolidering av kongedømmet. Dette var starten på det som har vorte kalla ''gullalderen'' til det norske mellomalderkongedømet. I [[1247]] oppnådde Håkon endeleg å bli anerkjent av paven som norsk konge. Paven sende kardinalen  [[Vilhjalm av Sabina]] (''Wilhelm'') til Bergen for å krona han. I [[1256]] baud Håkon ut [[leidang]] og reiste på hærferd til det danske området [[Halland]]. I [[1261]] gjekk [[Grønland (øy)|grønlendingane]] med på å gi seg inn under kongen av Noreg, og i [[1262]] gjorde [[Island]] det same, noko som lenge hadde vore eit mål for Håkon. [[Noregsveldet]] hadde no den største geografiske utstrekninga nokon gong. I [[1263]] rusta Håkon ut ein stor leidangsflåte og reiste til [[Skottland]], for å beskytta Sudrøyane, ([[Hebridane]]), som hadde kome under angrep av skottekongen [[Alexander III av Skottland|Alexander III]]. Med hjelp av vasallane sine, kongen av Sudrøyane og kongen av [[Isle of Man]], gjenoppretta Håkon kontroll over Sudrøyane og sende og styrkar innover i landet. Forhandlingar med skottekongen vart trekt ut av skottane, fordi dei visste at Håkon til slutt ville få problem med å halda flåten sin samla så langt heimefrå. Ein del av flåten hans utkjempa ein trefning med ein større skotsk styrke ved Largs, i det som seinare har vorte kalla [[Slaget ved Largs]], og vorte hevda som ein siger av både skottar og nordmenn. Ein [[Irland|irsk]] delegasjon kom til Håkon og tilbydde å husa han og flåten hans gjennom vinteren dersom Håkon ville hjelpa dei mot [[England|engelskmennene]]. Håkon ser ut til å ha vore interessert i forslaget, men mennene hans nekta. Då vinteren kom hadde han ikkje klard å tvinga fram ei avgjersle i striden med skottekongen. Han sjølv reiste tilbake til [[Orknøyane]] for vinteren, medan mesteparten av flåten vende heim til Noreg.


Medan Håkon var på Orknøyane vart han sjuk, og døydde [[16. desember]] [[1263]]. Han vart gravlagd for vinteren i St Magnus-katedralen i [[Kirkwall]]. Då våren kom vart lekamen hans brakt attende til Noreg og han vart gravlagd i [[Kristkyrkja i Bergen|Kristkyrkja]] på [[Holmen i Bergen]]. Denne kyrkja vart riven i [[1531]], staden der ho sto, på det som i dag er [[Bergenhus festning]], er i dag avmerka med ein minnestein.
Medan Håkon var på Orknøyane vart han sjuk, og døydde [[16. desember]] [[1263]]. Han vart gravlagd for vinteren i [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]]. Då våren kom vart lekamen hans brakt attende til Noreg og han vart gravlagd i [[Kristkyrkja i Bergen|Kristkyrkja]] på [[Holmen i Bergen]]. Denne kyrkja vart riven i [[1531]], staden der ho sto, på det som i dag er [[Bergenhus festning]], er i dag avmerka med ein minnestein.


På dødsleiet stadfesta Håkon at han berre visste om ein son som overlevde han, [[Magnus Lagabøte|Magnus]], som vart konge etter han.
På dødsleiet stadfesta Håkon at han berre visste om ein son som overlevde han, [[Magnus Lagabøte|Magnus]], som vart konge etter han.
Linje 79: Linje 83:
{{DEFAULTSORT:Håkon 04}}
{{DEFAULTSORT:Håkon 04}}
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1204]]
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[Kategori:Dødsfall i 1263]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Eidsberg]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
{{nn}}

Navigasjonsmeny