Håkonshallen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
(lenke og årstall på bilde)
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bergenhus8.JPG|Håkonshallen, sett fra toppen av [[Rosenkrantztårnet]].|[[Kristian Hunskaar]] (2008)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bergenhus8.JPG|Håkonshallen, sett fra toppen av [[Rosenkrantztårnet]].|[[Kristian Hunskaar]] (2008)}}
'''[[Håkonshallen]]''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på [[1200-tallet]]. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
'''[[Håkonshallen]]''' i [[Bergen kommune|Bergen]] er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på [[1200-tallet]]. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.


Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring [[1520]] var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt [[1680]] ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring [[1840]] ble den «gjenoppdaget» som kongehall.</onlyinclude>
Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring [[1520]] var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt [[1680]] ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring [[1840]] ble den «gjenoppdaget» som kongehall.</onlyinclude>
Linje 18: Linje 18:
Festsalen er 33 meter lang, 13 meter bred og hele 17 meter opp til mønet. I vestmuren er det sju spissbuede, tokoblede vinduer, og i endegavlene er det store grindverksvinduer. Dette sørger for godt med lys. Vinduene samt blindbuearkadene på nordveggen, som markerer kongens høysete, er rekonstruerte. Fordi hallen hadde [[valmtak]] i sin periode som magasinbygning, var det nemlig ikke bevart murverk høyere opp enn til underkanten av langveggene. Rekonstruksjonen av vinduene i vestmuren er sikker. Selv om takkonstruksjonen er ny, er den av middelaldertype - den er en kopi av takstolen i [[Værnes kirke]].
Festsalen er 33 meter lang, 13 meter bred og hele 17 meter opp til mønet. I vestmuren er det sju spissbuede, tokoblede vinduer, og i endegavlene er det store grindverksvinduer. Dette sørger for godt med lys. Vinduene samt blindbuearkadene på nordveggen, som markerer kongens høysete, er rekonstruerte. Fordi hallen hadde [[valmtak]] i sin periode som magasinbygning, var det nemlig ikke bevart murverk høyere opp enn til underkanten av langveggene. Rekonstruksjonen av vinduene i vestmuren er sikker. Selv om takkonstruksjonen er ny, er den av middelaldertype - den er en kopi av takstolen i [[Værnes kirke]].


{{thumb høyre|Bergenhus4.JPG|Detalj fra utsiden av muren.|Kristian Hunskaar}}
I den søndre gavlveggen ble det satt inn en gotisk inngangsportal på [[1400-tallet]]. Denne er i dag kongeinngang, og den kan ha blitt laget i forbindelse med kongebesøk i siste halvdel av 1400-tallet. At den ble laget, tyder på at hallen ble satt i stand etter at [[vitalinerne]] overfalt Bergen og satte kongsgården i brann i [[1429]]. Den opprinnelige hovedinngangen var trolig en annen portal i den søndre gavlveggen. Utenfor hallen må det ha vært et trappesystem av treverk som ledet opp til denne portalen, og i vår tid er det satt opp et moderne trappehus. Publikumsinngangen er derimot gjennom en sidebygning.
I den søndre gavlveggen ble det satt inn en gotisk inngangsportal på [[1400-tallet]]. Denne er i dag kongeinngang, og den kan ha blitt laget i forbindelse med kongebesøk i siste halvdel av 1400-tallet. At den ble laget, tyder på at hallen ble satt i stand etter at [[vitalinerne]] overfalt Bergen og satte kongsgården i brann i [[1429]]. Den opprinnelige hovedinngangen var trolig en annen portal i den søndre gavlveggen. Utenfor hallen må det ha vært et trappesystem av treverk som ledet opp til denne portalen, og i vår tid er det satt opp et moderne trappehus. Publikumsinngangen er derimot gjennom en sidebygning.


I det nordre hjørnet av østveggen på Håkonshallen er det mursår på utsida som antyder et tilbygg, sannsynligvis kongens soverom. Utenfor vestveggen finner vi også grunnmurene til en mindre hall som ble bygd på samme tid som Håkonshallen.
I det nordre hjørnet av østveggen på Håkonshallen er det mursår på utsida som antyder et tilbygg, sannsynligvis kongens soverom. Utenfor vestveggen finner vi også grunnmurene til en mindre hall som ble bygd på samme tid som Håkonshallen.
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Bergenhus4.JPG|Detalj fra utsiden av muren.{{byline|Kristian Hunskaar}}
Fil:Håkonshallen Bergen festsalen 2015.JPG|Motiv fra festsalen i Håkonshallen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Håkonshallen Bergen festsalen 2015 2.JPG|Motiv fra festsalen i Håkonshallen.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Håkonshallen sett fra Rosenkrantztårnet juli 2015.JPG|Håkonshallen sett fra Rosenkrantztårnet sommeren 2015.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:No-nb digibok 2009062303006 0047 1.jpg|Kongehallen på Bergenhus. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).
Fil:No-nb digibok 2009062303006 0049 1.jpg|Kongehallen på Bergenhus. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).
Fil:No-nb digibok 2009062303006 0051 1.jpg|Kongehallen på Bergenhus slik den antas å ha vært. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866)
Fil:No-nb digibok 2009062303006 0053 1.jpg|Kongehallen på Bergenhus slik den antas å ha vært. Illustrasjon hentet fra boken "Norske bygninger fra fortiden" av Nicolaysen, N. og utgitt av Kristiania, 1860-1880 (Kristiania, 1860-1866).
</gallery>
== Kilder ==
*[https://snl.no/H%C3%A5konshallen Store Norske leksikon om Håkonshallen]


{{F2}}
{{F2}}


[[Kategori:Bergenhus festning]]
[[Kategori:Bergenhus festning]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Bygninger fra 1200-tallet]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|60.399661|N|5.317382|Ø}}
{{artikkelkoord|60.399661|N|5.317382|Ø}}