Håkonshallen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Håkonshallen''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjerings...) |
(Første del av teksten på plass) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Håkonshallen''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bergenhus8.JPG|Håkonshallen, sett fra toppen av Rosenkrantztårnet. Foto: Kristian Hunskaar.}}'''Håkonshallen''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på [[1200-tallet]]. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.</onlyinclude> | ||
Håkonshallen ble gjenåpnet [[14. september]] [[1961]], nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup. | Etter at det Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring [[1520]] var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt [[1680]] ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring [[1840]] ble den «gjenoppdaget» som kongehall. | ||
Selve bygningen ble restaurert mellom [[1880]] og [[1895]], og i årene [[1910]]-[[1916]] ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]]. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen. | |||
Etter krigen ble hallen igjen restaurert. Murverket er omtrent som etter restaureringen på slutten av [[1800-tallet]], men alt murpuss har blitt fjernet både innvendig og utvendig. Håkonshallen ble gjenåpnet [[14. september]] [[1961]], nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup, og i dag benyttes den som festhall ved store anledninger og til konserter. Hallen er åpen for omvisning. | |||
==Konstruksjon== | |||
[[Bilde:Bergenhus3.JPG|thumb|Den nordre gavlveggen. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | |||
Håkonshallens grunnflate måler 37 ganger 16,4 meter, og bygningen har tre etasjer. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i [[Nidarosdomen]]. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder. | |||
[[Bilde:Bergenhus4.JPG|thumb|Detalj fra utsiden av muren. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | |||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
Sideversjonen fra 30. jul. 2008 kl. 23:15
Håkonshallen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
Etter at det Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall.
Selve bygningen ble restaurert mellom 1880 og 1895, og i årene 1910-1916 ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen.
Etter krigen ble hallen igjen restaurert. Murverket er omtrent som etter restaureringen på slutten av 1800-tallet, men alt murpuss har blitt fjernet både innvendig og utvendig. Håkonshallen ble gjenåpnet 14. september 1961, nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup, og i dag benyttes den som festhall ved store anledninger og til konserter. Hallen er åpen for omvisning.
Konstruksjon
Håkonshallens grunnflate måler 37 ganger 16,4 meter, og bygningen har tre etasjer. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i Nidarosdomen. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.