Veiledere
3 417
redigeringer
Første del av teksten på plass
(Ny side: '''Håkonshallen''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjerings...) |
(Første del av teksten på plass) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Håkonshallen''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Bergenhus8.JPG|Håkonshallen, sett fra toppen av Rosenkrantztårnet. Foto: Kristian Hunskaar.}}'''Håkonshallen''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på [[1200-tallet]]. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.</onlyinclude> | ||
Håkonshallen ble gjenåpnet [[14. september]] [[1961]], nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup. | Etter at det Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring [[1520]] var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt [[1680]] ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring [[1840]] ble den «gjenoppdaget» som kongehall. | ||
Selve bygningen ble restaurert mellom [[1880]] og [[1895]], og i årene [[1910]]-[[1916]] ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]]. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen. | |||
Etter krigen ble hallen igjen restaurert. Murverket er omtrent som etter restaureringen på slutten av [[1800-tallet]], men alt murpuss har blitt fjernet både innvendig og utvendig. Håkonshallen ble gjenåpnet [[14. september]] [[1961]], nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup, og i dag benyttes den som festhall ved store anledninger og til konserter. Hallen er åpen for omvisning. | |||
==Konstruksjon== | |||
[[Bilde:Bergenhus3.JPG|thumb|Den nordre gavlveggen. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | |||
Håkonshallens grunnflate måler 37 ganger 16,4 meter, og bygningen har tre etasjer. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i [[Nidarosdomen]]. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder. | |||
[[Bilde:Bergenhus4.JPG|thumb|Detalj fra utsiden av muren. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | |||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||