Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
litt større utvalg
(lenking av oppslagsordet) |
m (litt større utvalg) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Bilde:Bergenhus3.JPG|thumb|Den nordre gavlveggen. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | [[Bilde:Bergenhus3.JPG|thumb|Den nordre gavlveggen. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | ||
[[Bilde:Bergenhus4.JPG|thumb|Detalj fra utsiden av muren. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | [[Bilde:Bergenhus4.JPG|thumb|Detalj fra utsiden av muren. {{byline|Kristian Hunskaar}}]] | ||
<onlyinclude>'''[[Håkonshallen]]''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på [[1200-tallet]]. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom. | <onlyinclude>'''[[Håkonshallen]]''' er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av [[Bergenhus festning]]. Den ble reist på [[1250-årene|1250-tallet]] under kong [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn [[Magnus Lagabøte|Magnus]] [[11. september]] [[1261]]. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på [[1200-tallet]]. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom. | ||
Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring [[1520]] var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt [[1680]] ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring [[1840]] ble den «gjenoppdaget» som kongehall. | Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring [[1520]] var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt [[1680]] ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring [[1840]] ble den «gjenoppdaget» som kongehall.</onlyinclude> | ||
Selve bygningen ble restaurert mellom [[1880]] og [[1895]], og i årene [[1910]]-[[1916]] ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]]. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen. | Selve bygningen ble restaurert mellom [[1880]] og [[1895]], og i årene [[1910]]-[[1916]] ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved [[eksplosjonen på Vågen]] [[20. april]] [[1944]]. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen. | ||