Håkonshallen
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Håkonshallen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
Etter at det Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall.
Selve bygningen ble restaurert mellom 1880 og 1895, og i årene 1910-1916 ble den rikt utsmykket innvendig. Ulykkeligvis ble hallen sterkt skadet ved eksplosjonen på Vågen 20. april 1944. Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen.
Etter krigen ble hallen igjen restaurert. Murverket er omtrent som etter restaureringen på slutten av 1800-tallet, men alt murpuss har blitt fjernet både innvendig og utvendig. Håkonshallen ble gjenåpnet 14. september 1961, nesten på dagen 700 år etter Magnus Lagabøtes bryllup, og i dag benyttes den som festhall ved store anledninger og til konserter. Hallen er åpen for omvisning.
Konstruksjon
Håkonshallens grunnflate måler 37 ganger 16,4 meter, og bygningen har tre etasjer. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i Nidarosdomen. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder.
Den nederste etasjen er en kjelleretasje, der bergrabbene som hallen er bygd over, stikker opp i to av de tre rommene. I denne etasjen er det bare smale vindusglugger, noe som gjorde rommene i denne etasjen lite egnede som oppholds- og arbeidsrom. Antakelig ble denne etasjen opprinnelig benyttet som lager. I mellometasjen er det imidlertid store vinduer, så rommene der må ha vært oppholds- og arbeidsrom.
Den øverste etasjen, som er festsalen, holdes oppe av kraftige steinhvelvinger. Til å begynne med ble festsalen holdt oppe av bjelker og langsgående drager, men steinhvelvingene ble satt opp etter en brann i 1266. På grunn av de nye steinhvelvingene ble takhøyden i mellometasjen redusert såpass at gulvet måtte senkes, noe som fremdeles er godt synlig.
