Håvard Hedde: Forskjell mellom sideversjoner

m ({{nn}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Håvard Hedde]]''' (''Håvard Folkesson Helle'', fødd [[1758]] i [[Valle kommune|Valle]], død [[1802]] i [[Bygland kommune|Bygland]]) var ein omstreifar frå [[Setesdal]] og er kjend frå songen «Eg heiter Håvard Hedde». Han opplevde mangt i livet, og det er mange myter om han.
<onlyinclude>{{thumb|Valle, Helle - støtta over Håvard Heddi 01.JPG|Minnestøtte over Håvard reist ved RV 9 på Helle.|Siri Johannessen|2016}}
'''[[Håvard Hedde]]''' (''Håvard Folkesson Helle'', fødd [[1758]] [[Helle (Valle)|Helle]], død [[1802]] i [[Bygland kommune|Bygland]]) var ein omstreifar frå [[Setesdal]] og er kjend frå songen «Eg heiter Håvard Hedde». Han opplevde mangt i livet, og det er mange myter om han. </onlyinclude>


==Barndom og ungdomsår==
==Barndom og ungdomsår==
Det fyrste ein veit om han er at han vart døypt i [[Valle prestegjeld]] den 16. juli 1758<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9868&idx_id=9868&uid=ny&idx_side=-34 Valle, Ministerialbok nr. A 2 (1745-1776), Kronologisk liste 1759, side 34]</ref>, og han var nok fødd ikkje lenge før dette. Foreldra var Folke Torjusson Helle (omkr. 1708–1776) og Targjerd Håvardsdotter Viki (1721–1781) frå plassen [[Heddemone under Helle|Heddemone]] under garden [[Helle (Valle)|Helle]]<ref>Ryningen, 1985, s. 173.</ref>. Namnet han er kjend under er den lokale uttala av Helle, som er mest som ''Heddi'' på [[vallemål]]. Garden låg i [[Hylestad sokn]], så Håvard vart truleg døypt i gamle [[Hylestad kyrkje]] (riven omkring 1838), men kyrkjeboka nemner ikkje kva for kyrkje dei einskilde handlingane gjekk føre seg i. Foreldra gifte seg i 1741, og fekk fleire born før Håvard kom til verda. Då den siste av ungane kom i 1764 budde dei på [[Nedre Langeid (Bygland)|Nedre Langeid]] i Bygland, ein stad som vert nemnd i visa om Håvard. Bygdeboka for Hylestad nemner seks born<ref>Ryningen, 1985, ss. 173-174.</ref>, medan bygdeboka for Bygland har sju<ref>Vollen, 2002, s. 227.</ref>.
Det fyrste ein veit om han er at han vart døypt i [[Valle prestegjeld]] den 16. juli 1758<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9868&idx_id=9868&uid=ny&idx_side=-34 Valle, Ministerialbok nr. A 2 (1745-1776), Kronologisk liste 1759, side 34]</ref>, og han var nok fødd ikkje lenge før dette. Foreldra var Folke Torjusson Helle (omkr. 1708–1776) og Targjerd Håvardsdotter Viki (1721–1781) frå plassen [[Heddemone under Helle|Heddemone]] under garden [[Helle (Valle)|Helle]]<ref>Ryningen, 1985, s. 173.</ref>. Namnet han er kjend under er den lokale uttala av Helle, som er mest som ''Heddi'' på [[vallemål]]. Garden låg i [[Hylestad sokn]], så Håvard vart truleg døypt i gamle [[Hylestad kyrkje]] (riven omkring 1838), men kyrkjeboka nemner ikkje kva for kyrkje dei einskilde handlingane gjekk føre seg i. Foreldra gifte seg i 1741, og fekk fleire born før Håvard kom til verda. Då den siste av ungane kom i 1764 budde dei på [[Nedre Langeid (Bygland)|Nedre Langeid]] i Bygland, ein stad som vert nemnd i visa om Håvard. Bygdeboka for Hylestad nemner seks born<ref>Ryningen, 1985, ss. 173-174.</ref>, medan bygdeboka for Bygland har sju<ref>Vollen, 2002, s. 227.</ref>.


Linje 24: Linje 24:
I 1778 vart Håvard innkalla til militæret<ref>Jf. Statsarkivet i Kristiansand sin nettutstilling.</ref>. Han kom i 2. [[råbyggelagske kompani]], som var under 1. [[vesterlenske infanteriregiment]]. Våren 1779 vart han konfirmert i Valle prestegjeld, 21 år gammal<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9869&idx_id=9869&uid=ny&idx_side=-20 Valle, Ministerialbok nr. A 3 (1776-1790), Kronologisk liste 1779, side 15]</ref>. Dette var seint, noko som var vanleg om ein hadde dårlege kunnskapar i kristendom. Skulegangen hadde det nok vore så som så med. I dei militære rullane finn ein informasjon om Håvard. I ei rulle frå 28. februar 1780 for det 2. råbyggelagske kompani står at han var i avdelinga frå våren 1778, og at han var 66 tommar høg. Dette er om lag 172-173 cm, om ein standard tomme på 2,61 cm vart nytta, og det er noko høgare enn normalen på 64-65 tommar.  
I 1778 vart Håvard innkalla til militæret<ref>Jf. Statsarkivet i Kristiansand sin nettutstilling.</ref>. Han kom i 2. [[råbyggelagske kompani]], som var under 1. [[vesterlenske infanteriregiment]]. Våren 1779 vart han konfirmert i Valle prestegjeld, 21 år gammal<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9869&idx_id=9869&uid=ny&idx_side=-20 Valle, Ministerialbok nr. A 3 (1776-1790), Kronologisk liste 1779, side 15]</ref>. Dette var seint, noko som var vanleg om ein hadde dårlege kunnskapar i kristendom. Skulegangen hadde det nok vore så som så med. I dei militære rullane finn ein informasjon om Håvard. I ei rulle frå 28. februar 1780 for det 2. råbyggelagske kompani står at han var i avdelinga frå våren 1778, og at han var 66 tommar høg. Dette er om lag 172-173 cm, om ein standard tomme på 2,61 cm vart nytta, og det er noko høgare enn normalen på 64-65 tommar.  


I songen om Håvard Hedde vert det sagt at han «reiste ifrå Lanjei, og då var jenta [[Leksikon:Festermål|fest]]». Han var med andre ord ulukkeleg forelska. I ''Bygland gard og ætt'' vert det sagt at det må ha vore Birgit Halvorsdotter han var ute etter. Ho budde på [[Sordal (Bygland)|Sordal]] då Håvard døydde, og då songen seier at han drukna på veg til gamlekjærasten verker det rett. Langeid er også nemnt i songen, og Birgits far budde på den garden då ho vart født utanfor ekteskap i 1771. Men kjeldene viser at ho nok ikkje har budd der. Faren hennar døydde i 1776, og det er ingen fleire kjelder som plasserer henne på Langeid. Ho vaks nok opp på [[Tveit (Bygland)|Tveit]], der mora Liv Osmundsdotter budde. Birgit budde der i 1800, då ho gifta seg. Mykje tyder på at det ikkje kan ha vore Birgit han fridde til.
<onlyinclude>I songen om Håvard Hedde vert det sagt at han «reiste ifrå Lanjei, og då var jenta [[Leksikon:Festermål|fest]]». Han var med andre ord ulukkeleg forelska. I ''Bygland gard og ætt'' vert det sagt at det må ha vore Birgit Halvorsdotter han var ute etter. Ho budde på [[Sordal (Bygland)|Sordal]] då Håvard døydde, og då songen seier at han drukna på veg til gamlekjærasten verker det rett. Langeid er også nemnt i songen, og Birgits far budde på den garden då ho vart født utanfor ekteskap i 1771. Men kjeldene viser at ho nok ikkje har budd der. Faren hennar døydde i 1776, og det er ingen fleire kjelder som plasserer henne på Langeid. Ho vaks nok opp på [[Tveit (Bygland)|Tveit]], der mora Liv Osmundsdotter budde. Birgit budde der i 1800, då ho gifta seg. Mykje tyder på at det ikkje kan ha vore Birgit han fridde til.


Meir sannsynleg er det – om songen har rett i at han fridde og vart avvist – at det var Anne Knutsdotter Langeid, som i januar 1786 vart trulova med Aslak Olsson Frøysnes<ref>Jf. Statsarkivet i Kristiansand sin nettutstilling.</ref>. Om det var på hausten 1785 han var på Langeid var nok dei to festa. Sordal vert nemnt i den munnlege tradisjonen, og Birgit budde jo der i 1802. Men Anne hadde også band til den garden, for far hennar, Knut Halvorsson, kom derifrå og eigde ein gard under Sordal.
Meir sannsynleg er det – om songen har rett i at han fridde og vart avvist – at det var Anne Knutsdotter Langeid, som i januar 1786 vart trulova med Aslak Olsson Frøysnes</onlyinclude><ref>Jf. Statsarkivet i Kristiansand sin nettutstilling.</ref>. Om det var på hausten 1785 han var på Langeid var nok dei to festa. Sordal vert nemnt i den munnlege tradisjonen, og Birgit budde jo der i 1802. Men Anne hadde også band til den garden, for far hennar, Knut Halvorsson, kom derifrå og eigde ein gard under Sordal.


Håvards militære karriere endte i 1788, då han deserterte den 19. september<ref>Jf. Statsarkivet i Kristiansand sin nettutstilling.</ref>.
Håvards militære karriere endte i 1788, då han deserterte den 19. september<ref>Jf. Statsarkivet i Kristiansand sin nettutstilling.</ref>.
Linje 60: Linje 60:
Den fyrste sonen deira, [[Håvard Håvardsson Hedde|Håvard Håvardsson]], vart døypt i Holt prestegjeld den 27. desember 1790<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9531&idx_id=9531&uid=ny&idx_side=-74 Holt, Ministerialbok nr. A 3 (1765-1798), Fødte og døpte 1791, side 142-143]</ref>. Mora til den uektefødde guten var «Oslou Larsdaatter», og faren «Haavor Terkelsen Helle fra Valle udj Sætterdal». Namnet hans stemmer ikkje, men at Folkesson og Tarkjelsson skal ha vorte blanda saman er ikkje å strekkje seg så langt. Den seinare historie viser at det utan tvil var Håvard Hedde som var barnefaren. Guten vart døypt Håvard Håvardsson, og han var den einaste med dette namnet i Holt dette året. Åslaug vert omtala som ei «omreisende Løsqvinde», ein omstreifar. Håvard var ikkje saman med Åslaug då sonen vart døypt, og dei såg nok ikkje kvarandre att før etter saken i Tvedestrand og tukthusopphaldet.  
Den fyrste sonen deira, [[Håvard Håvardsson Hedde|Håvard Håvardsson]], vart døypt i Holt prestegjeld den 27. desember 1790<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9531&idx_id=9531&uid=ny&idx_side=-74 Holt, Ministerialbok nr. A 3 (1765-1798), Fødte og døpte 1791, side 142-143]</ref>. Mora til den uektefødde guten var «Oslou Larsdaatter», og faren «Haavor Terkelsen Helle fra Valle udj Sætterdal». Namnet hans stemmer ikkje, men at Folkesson og Tarkjelsson skal ha vorte blanda saman er ikkje å strekkje seg så langt. Den seinare historie viser at det utan tvil var Håvard Hedde som var barnefaren. Guten vart døypt Håvard Håvardsson, og han var den einaste med dette namnet i Holt dette året. Åslaug vert omtala som ei «omreisende Løsqvinde», ein omstreifar. Håvard var ikkje saman med Åslaug då sonen vart døypt, og dei såg nok ikkje kvarandre att før etter saken i Tvedestrand og tukthusopphaldet.  


Dei må ha møtt kvarandre att i 1792 eller 1793. I sistnemnde år fekk dei ei dotter, som fekk namnet Alov og vart døypt i [[Drangedal prestegjeld]] den 3. november<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7850&idx_id=7850&uid=ny&idx_side=-69 Drangedal, Ministerialbok nr. 3 (1768-1814), Fødte og døpte 1793, side 130-131]</ref>. Alov var ei form av namnet Åslaug. Ho døydde i 1797, og vart gravlagd frå [[Gjerstad kyrkje]] den 24. november<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9484&idx_id=9484&uid=ny&idx_side=-67 Gjerstad, Ministerialbok nr. A 3 (1780-1815), Kronologisk liste 1797, side 65]</ref>. Ho er ført som «Pigeb. Allov Haavorsdater», dotter at omstreifarane «Haavor Helle og Oslou Skoven». Kyrkjeboka fortel at ho døydde av [[kopper]] på [[Byholt (Gjerstad)|Byholt]]. Det står også at dei var utanbygds frå og ikkje hørte til i soknet.
Dei må ha møtt kvarandre att i 1792 eller 1793. I sistnemnde år fekk dei ei dotter, som fekk namnet Alov og vart døypt i [[Drangedal prestegjeld]] den 3. november<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7850&idx_id=7850&uid=ny&idx_side=-69 Drangedal, Ministerialbok nr. 3 (1768-1814), Fødte og døpte 1793, side 130-131]</ref>. Alov var ei form av namnet Åslaug. Ho døydde i 1797, og vart gravlagd frå [[Gjerstad kirke (Aust-Agder)|Gjerstad kyrkje]] den 24. november<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9484&idx_id=9484&uid=ny&idx_side=-67 Gjerstad, Ministerialbok nr. A 3 (1780-1815), Kronologisk liste 1797, side 65]</ref>. Ho er ført som «Pigeb. Allov Haavorsdater», dotter at omstreifarane «Haavor Helle og Oslou Skoven». Kyrkjeboka fortel at ho døydde av [[kopper]] på [[Byholt (Gjerstad)|Byholt]]. Det står også at dei var utanbygds frå og ikkje hørte til i soknet.


Håvard og Åslaug ser ut til å ha levd saman etter at han hadde vore på tukthuset, og i 1797 fekk dei sonen [[Torjus Håvardsson Hedde|Torjus Håvardsson]]. Dei hadde ikkje gifta seg, så han var også uektefødt. Han vart døypt i Gjerstad fyrste sundagen i fasten 1797<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9484&idx_id=9484&uid=ny&idx_side=-66 Gjerstad, Ministerialbok nr. A 3 (1780-1815), Kronologisk liste 1797, side 64]</ref>, og skal ha vore født på [[Moen under Moe]] den 3. mars same år. Presten skreiv at dei «løber om» med tre born, og dette var det fjerde. Det er ingenting i kjeldene som tyder på at dei hadde fleire born saman, men Åslaug hadde born frå fyrste ekteskap. Eilert Sundt nemner to born, Halvor Nilsson og Ingeborg Nilsdotter<ref>Fantefortegnelsen 1862, nr. 216 og 217.</ref>.
Håvard og Åslaug ser ut til å ha levd saman etter at han hadde vore på tukthuset, og i 1797 fekk dei sonen [[Torjus Håvardsson Hedde|Torjus Håvardsson]]. Dei hadde ikkje gifta seg, så han var også uektefødt. Han vart døypt i Gjerstad fyrste sundagen i fasten 1797<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9484&idx_id=9484&uid=ny&idx_side=-66 Gjerstad, Ministerialbok nr. A 3 (1780-1815), Kronologisk liste 1797, side 64]</ref>, og skal ha vore født på [[Moen under Moe]] den 3. mars same år. Presten skreiv at dei «løber om» med tre born, og dette var det fjerde. Det er ingenting i kjeldene som tyder på at dei hadde fleire born saman, men Åslaug hadde born frå fyrste ekteskap. Eilert Sundt nemner to born, Halvor Nilsson og Ingeborg Nilsdotter<ref>Fantefortegnelsen 1862, nr. 216 og 217.</ref>.
Linje 75: Linje 75:


==Visa om Håvard Hedde==
==Visa om Håvard Hedde==
{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Magnus Brostrup Landstad var den fyrste som skreiv ned visa om Håvard Hedde.|Johan Nordhagen}}
{{thumb|Magnus B. Landstad.jpg|Magnus Brostrup Landstad var den fyrste som skreiv ned visa om Håvard Hedde, litografi av Johan Nordhagen|[[Oslo Museum]]|rundt 1870}}
Fyrste gongen visa om Håvard Hedde vart trykt var i [[Magnus Brostrup Landstad]] sin samling ''Norske Folkeviser'' frå 1853. Teksten slik han står der lyder<ref>Landstad, 1853, CXVII.</ref>:
Fyrste gongen visa om Håvard Hedde vart trykt var i [[Magnus Brostrup Landstad]] sin samling ''[[Norske Folkeviser]]'' frå 1853. Teksten slik han står der lyder<ref>Landstad, 1853, CXVII.</ref>:
{|
{|
|-valign="top"
|- valign="top"
|
|
:Eg heiter Hávard Helle
:Eg heiter Hávard Helle
Linje 142: Linje 142:
==Kjelder==
==Kjelder==


* {{hbr1-1|pd00000012874869|Håvard Hedde}}.
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=9868 Valle, Ministerialbok nr. A 2 (1745-1776)]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=9868 Valle, Ministerialbok nr. A 2 (1745-1776)]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=9869 Valle, Ministerialbok nr. A 3 (1776-1790)]
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?ls=1&idx_id=9869 Valle, Ministerialbok nr. A 3 (1776-1790)]
Linje 163: Linje 164:
<!-- Sorteres på fornavn-->
<!-- Sorteres på fornavn-->
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hylestad]]
[[Kategori:Valle kommune]]
[[Kategori:Valle kommune]]
[[Kategori:Bygland kommune]]
[[Kategori:Bygland kommune]]
Linje 168: Linje 170:
[[Kategori:Dødsfall i 1802]]
[[Kategori:Dødsfall i 1802]]
{{nn}}
{{nn}}
{{F2}}
Skribenter
87 027

redigeringer