Hærem-komiteen: Forskjell mellom sideversjoner
(utviding) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hærem-komiteen]]''' (''Komite for Indsamling af Bidrag til Understøttelse af Folkehøiskoler'') var ein komité skipa i 1870 som skulle stø opp om folkeopplysning utan [[grundtvigianisme]]. Initiativtakar var indremisjonsmannen [[Peter Hærem]]. | '''[[Hærem-komiteen]]''' (''Komite for Indsamling af Bidrag til Understøttelse af Folkehøiskoler'') var ein komité skipa i 1870 som skulle stø opp om folkeopplysning utan [[grundtvigianisme]]. Initiativtakar var indremisjonsmannen [[Peter Hærem]]. | ||
Komiteen vart etablert som ein reaksjon på skipinga av dei mange grundtvigianske folkehøgskulane i åra før, og støtta gjekk til pietistiske og luthersk ortodokse skuletiltak. Teologisk er dei i slekt med dei [[kristelege ungdomsskulane]] som vart etablerte frå 1893, men det er ikkje noko direkte samband mellom desse skulane og ''Hærem''-skulane. | |||
Hærem var formelt sekretær, og i komiteen sat professor R. Tønder Nissen (formann), stiftsprost J. J. Tandberg, sokneprest Jørgen Moe, den mektige teologiprofessoren [[Gisle Johnson]], skulestyrar [[J. Aars]] og grosserar [[arl Gulbranson]]. | Hærem var formelt sekretær, og i komiteen sat professor R. Tønder Nissen (formann), stiftsprost J. J. Tandberg, sokneprest Jørgen Moe, den mektige teologiprofessoren [[Gisle Johnson]], skulestyrar [[J. Aars]] og grosserar [[arl Gulbranson]]. | ||
Frå 1871 til 1875 gav komiteen kring 2000 spd. i støtte til åtte folkehøgskular: | Frå 1871 til 1875 gav komiteen kring 2000 spd. i støtte til åtte folkehøgskular: | ||
Linje 13: | Linje 11: | ||
!Søkjar/styrar | !Søkjar/styrar | ||
|- | |- | ||
|Sogndal folkehøgskule | |Sogndal folkehøgskule || 1871–75 || [[Jakob Sverdrup]] | ||
|- | |- | ||
|Folkehøgskulen i Skoger, Vestfold | |Folkehøgskulen i Skoger, Vestfold || 1871–73 || [[Christen Brun]] | ||
|- | |- | ||
|Folkehøgskulen i Vestre Slidre, Valdres | |Folkehøgskulen i Vestre Slidre, Valdres || 1872–73 || [[K. K. Kleve]] og [[O. K. Ødegaard]] | ||
|- | |- | ||
|Folkehøgskulen i Klepp og Jelsa, Rogaland | |Folkehøgskulen i Klepp og Jelsa, Rogaland || 1873–74 || [[T. Selmer]] | ||
|- | |- | ||
|Folkehøgskulen på Veøy, Romsdal | |Folkehøgskulen på Veøy, Romsdal || 1874–75 || [[Ole Moe]] og [[O. Olafsen]] | ||
|- | |- | ||
|Folkehøgskulen i Gjerstad, Agder | |Folkehøgskulen i Gjerstad, Agder || 1874–75 || | ||
|- | |- | ||
|Folkehøgskulen i Hjelmeland, Rogaland | |Folkehøgskulen i Hjelmeland, Rogaland || 1874–75 || | ||
|} | |} | ||
Sideversjonen fra 18. mar. 2013 kl. 12:15
Hærem-komiteen (Komite for Indsamling af Bidrag til Understøttelse af Folkehøiskoler) var ein komité skipa i 1870 som skulle stø opp om folkeopplysning utan grundtvigianisme. Initiativtakar var indremisjonsmannen Peter Hærem.
Komiteen vart etablert som ein reaksjon på skipinga av dei mange grundtvigianske folkehøgskulane i åra før, og støtta gjekk til pietistiske og luthersk ortodokse skuletiltak. Teologisk er dei i slekt med dei kristelege ungdomsskulane som vart etablerte frå 1893, men det er ikkje noko direkte samband mellom desse skulane og Hærem-skulane.
Hærem var formelt sekretær, og i komiteen sat professor R. Tønder Nissen (formann), stiftsprost J. J. Tandberg, sokneprest Jørgen Moe, den mektige teologiprofessoren Gisle Johnson, skulestyrar J. Aars og grosserar arl Gulbranson.
Frå 1871 til 1875 gav komiteen kring 2000 spd. i støtte til åtte folkehøgskular:
Skule | Tilskot år | Søkjar/styrar |
---|---|---|
Sogndal folkehøgskule | 1871–75 | Jakob Sverdrup |
Folkehøgskulen i Skoger, Vestfold | 1871–73 | Christen Brun |
Folkehøgskulen i Vestre Slidre, Valdres | 1872–73 | K. K. Kleve og O. K. Ødegaard |
Folkehøgskulen i Klepp og Jelsa, Rogaland | 1873–74 | T. Selmer |
Folkehøgskulen på Veøy, Romsdal | 1874–75 | Ole Moe og O. Olafsen |
Folkehøgskulen i Gjerstad, Agder | 1874–75 | |
Folkehøgskulen i Hjelmeland, Rogaland | 1874–75 |
Kjelder
- Rui, Odd Vidar. (1999). Folkeopplysning og kulturpolitisk strid i Telemark. Viggo Ullmann og Telemark Folkehøgsule 1878-1892. Upublisert hovudoppgåve i historie. Universitetet i Oslo, s. 37-38.