Hærem-komiteen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(kategori)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Komiteen vart etablert som ein reaksjon på skipinga av dei mange grundtvigianske folkehøgskulane i åra før, og støtta gjekk til pietistiske og luthersk ortodokse skuletiltak. Teologisk er dei i slekt med dei [[kristelege ungdomsskulane]] som vart etablerte frå 1893, men det er ikkje noko direkte samband mellom desse skulane og ''Hærem''-skulane.
Komiteen vart etablert som ein reaksjon på skipinga av dei mange grundtvigianske folkehøgskulane i åra før, og støtta gjekk til pietistiske og luthersk ortodokse skuletiltak. Teologisk er dei i slekt med dei [[kristelege ungdomsskulane]] som vart etablerte frå 1893, men det er ikkje noko direkte samband mellom desse skulane og ''Hærem''-skulane.


Hærem var formelt sekretær, og i komiteen sat professor [[R. Tønder Nissen]] (formann), stiftsprost [[J. J. Tandberg]], sokneprest [[Jørgen Moe]], den mektige teologiprofessoren [[Gisle Johnson]], skulestyrar [[J. Aars]] og grosserar [[Carl Gulbranson]].  
Hærem var formelt sekretær, og i komiteen sat professor [[R. Tønder Nissen]] (formann), stiftsprost [[J. J. Tandberg]], sokneprest [[Jørgen Moe]], den mektige teologiprofessoren [[Gisle Johnson (1822–1894)|Gisle Johnson]], skulestyrar [[J. Aars]] og grosserar [[Carl Gulbranson]].  


Frå 1871 til 1875 gav komiteen kring 2000 spd. i støtte til åtte folkehøgskular. Bortsett frå [[Sogndal folkehøgskule]] fekk skulane eit kort liv:
Frå 1871 til 1875 gav komiteen kring 2000 spd. i støtte til åtte folkehøgskular. Bortsett frå [[Sogndal folkehøgskule]] fekk skulane eit kort liv:
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer