Høker: Forskjell mellom sideversjoner

'''Høker''' er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning byens [[borgerskap]] som hadde rett til drive handel ''en gros'' og dermed ble omtalt som [[Kjøpmann|kjøpmenn eller grosserere]], bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale [[fogd]]en, ofte mot et mindre vederlag. For å bli høker krevdes de ingen spesifikke kvalifikasjoner som det ble krevet for å anskaffe et [[borgerbrev]], der det gjerne ble stilt krav til både handelserfaring og formue. På den måten kan høkerne ofte betraktes som en form for annen rangs borgerskap.  

Høkeren var et typisk forstadsfenomen i tidligere tider og deres handel var begrenset til detaljhandel i dette nærmiljøet. Ser vi på [[Christiania]] i 1801 blir dette tydelig. I [[folketellinga 1801]] er det 77 personer som har tittelen høker, og som er bosatt innafor selve byen eller de regulerte forstedene. De aller fleste av dem bor i forstedene, mens et mindretall bor innafor selve byen<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801?fornavn=&etternavn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=h%C3%B8ker&fodselsaar=&alder=&ny_husholdning=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&area%5B%5D=1093 Høkere i folketellinga 1801, Christiania kjøpstad], Digitalarkivet.</ref>. Ser vi på landkommunen rundt Christiania, [[Aker herred]], er det 12 høkere, og alle er bosatt på [[Grønland (Oslo)|Grønland]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1801?fornavn=&etternavn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=h%C3%B8ker&fodselsaar=&alder=&ny_husholdning=&merknader=&bosted=&bydel=&gaardsnummer=&area%5B%5D=3289 Høkere i folketellinga 1801, Aker sokn], Digitalarkivet.</ref>.

 

 

 

* {{WP-lenke|Høker|nb}}.