lokalhistoriewiki.no

Høkset (Vang gnr. 59): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Høkset (Vang gnr. 59) (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2022 kl. 16:27

10 851 byte lagt til ,  19. nov. 2022
→‎Bildegalleri
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Hamar kommune|Hamar]]
| kommune      = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke        = [[Hedmark]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 59
| gnr          = 59
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 24: Linje 24:
'''[[Høkset (Vang gnr. 59)|Høkset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  
'''[[Høkset (Vang gnr. 59)|Høkset]]''' er en matrikkelgård i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]].  


==Opprinnelse og gammel historie==
''Dette er [[Sevald Skaare|Sevald Skaares]] bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.''
 
''Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.''
 
'''''Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.'''''
 


==Forklaring på navn==
==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''Norske Gaardnavne''
{| class="wikitable"
|59. Hokset. Udt. ''hø`kkset.'' - Hoxset 1669. 1723.1 / 4. Kan være Haugssetr, av haugr (Indl. S. 53), eller Haukssetr, av mannsnavnet Hauk (Haukr).
|}
Sevald Skaare skriver:
Tydningen av navnet er uviss – det kan være Haugseter av haugr (haug– forhøyning), eller Haukseter av mannsnavnet Hauk (Haukr).
Skrives idag Høkset
==Gardshistorie==
«Hogsett» blir nevnt første gang i 1636. I 1647 hørte garden under Nonneklosters gods – og var ødegård (1/4 gard). Oslo Nonneseters gods på Hedemarken er meget gammelt. Den eldste abbedisse som kjennes, fru Gro og hennes mor Gunhild hadde gitt flere garder i dette bygdelag til klosteret
til beste for fru Gro selv og hennes søster. Gaven ble stadfestet av kong Håkon 5. Magnusson.
I 1301 medbragte en søster 2 garder på Hedemark.
I 1396 eide klosteret 16 garder på Søndre Hedemarken.
Jordegodset gikk (etter reformasjonen) over til å bli en særskilt forlening ''(tildeling av jord)'' for verdslige herrer.
Ved et makeskifte i 1649 ble stattholderen Hannibal Sehested eier av garden. Senere fulgte den Storhammer inntil assessor Grønbech lar garden selge ved auksjon 18/12 – 1723.
Skyld
Høksett var ¼ gard i 1636
I 1647 skylder garden 8 sk. (skinn)
1723 ble skylden foreslått forhøyet med to skinn.
Den gamle skyld var 6 skippund ?? 3 daler 2 ort 21 skilling
1838 4 mark 81 øre
1903 4,81 skm (skyldmark)
I dag 4,44 skm
'''Oppsittere'''
'''1636 – 62'''
'''Jens H.''' var nevnt som oppsitter i disse år.
I 1639 – 44 heter det at han var forarmet.
'''1645'''
'''Stephen''' blir nevnt (i) «husfolk med værelse i øde- eller rydningsplass».
Han hadde da 2 kvinnfolk i huset.
Bodde sannsynligvis bare der og var ikke egentlig oppsitter
'''1662'''
'''Gundmund''' blir nevnt 1. gang 1662.
'''1663 – 65'''
'''Lauritz''' Bare nevnt i denne tiden uten nærmere kommentar.
'''1668'''
'''Ansten''' Bare nevnt da
'''1683 – 87'''
'''Olle Anstensen'''
6/6 – 1687 H.tb. 20 – 8 Laugmann Bondsens bøgselseddel på 8 sk. i Høgset til Ole Anstensen dat. 13/1 – 87.
'''1714'''
'''Ole Olsen – soldat'''
Bøkselbrev dat. 26/3 tgl. 12/7 – 1714 på garden Høkset av skyld 3 dr, 1 ort, 8 skilling.
Garden ble solgt av assessor Grønbech ved auksjon 18/12 – 1723 etter at den var tilbudt Ole først.
Ole bet. krigsstyr 1718 med 2 (?) mark.
'''1723'''
'''Werner Andersen Frøberg'''
Han fikk skj. dat. 29/12 – 1723 tgl. 24/3 – 1724 mot 200 ½ rdr. Unntatt fra handelen var retten til sikt og sakefall, foring og visøre* som også for fremtiden ble forbeholdt Storhammers eier.
Werner var gift med Goro Bårdsdatter.
{| class="wikitable"
|*<nowiki>https://jusleksikon.no/wiki/</nowiki> Sikt og sakefall    
<nowiki>*</nowiki>) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av [[Østlandet]] ble det, trolig på slutten av [[1200-tallet]], innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.  
Vissøre: <nowiki>https://snl.no/viss%C3%B8re</nowiki>
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.
|}
Garden ble straks transportert over til neste eier.
'''1723 – 35'''
'''Hermand/Hermond Christophersen''' - orgelmester
Fikk skj. 30/ 12 – 1723 tgl. 24/3 – 1724 mot før nevnte kjøpesum, auksjonsgebyr m.v.
Hermond Ch. Solgte igjen i 1735.
'''1735 – 44'''
'''Gudmund Jensen'''
fikk skjøte 01.04 - 1735 tinglyst. 12/7 samme år mot 306 riksdaler 2 ort. 16 skilling
Gudmund var gift med Mari Tollefsdatter
Gudmund solgte igjen i 1744.


==Åker og eng, størrelse og husdyr==


==Gårdskart==
'''1744 – 61'''
 
'''Lars Christophersen Bjørge'''
 
fikk skjøte 9/1 – 1744 tinglyst 03.04 s.å. mot 210 riksdaler.
 
Han var gift med Eli Larsdatter.
 
Lars kom senere til Lindstad i Stange og solgte Høkset.
 
 
'''1761 – 63'''
 
'''Niels Hansen Roset''' (fra Toten)
 
fikk skjøte 14/7 – 1761 tinglyst. 15/7 samme år mot 485 riksdaler.
 
Han var gift med Mari Pedersdatter.
 
Niels solgte igjen 2 år senere.
 
 
'''1763 – 75'''
 
'''Gulbrand Jacobsen Svenkerud nedre'''
 
fikk skjøte 26/3 – 1703 tinglyst 7/4 samme år mot 485 riksdaler. Han var ugift.
 
Gulbrand solgte igjen i 1775
 
H.tb. 50 f (?) 165 <sup>a</sup> Tgl. 11/10 – 1769
 
Vådeild: Gulbrand Jensen forklarte for retten at hans påboende gård ved vådeild er lagt
 
i aske hvilket med vitner er bekreftet – ved dagningen 11/1.
 
Brandforhør 1770: Lensmann  Jocumsen har etter ordre ettersett skadens omfang.
 
 
'''1775 – 83'''
 
'''Ole Olsen'''
 
fikk skjøte 4/7 – 1775 mot 650 riksdaler.
 
Han var gift med Marte Syversdatter.
 
Tjenestepiken Marie Gudmundsdtr. druknet i en brønd 25/1 – 1780 ved en ulykkelig hendelse.
 
 
'''1778 - 1783'''
 
'''Corporal Johannes Olsen'''
 
Fikk skjøte fra Ole Olsen Hoxet  på denne eiendom, skyld 8 skinn med bøxel og herlighet for sum 800 rdr.
 
 
'''1783 – 1810'''
 
'''Erich Monsen'''
 
Overtok eiendommen ved skjøte datert og tinglyst 12/12 – 1783 fra Johannes Olsen Hoxet
 
Til Erich Mogensen  av skyld 8 skinn med bøxel og herlighet for 822 riksdaler.
 
(Johs. Olsen sannsynligvis sønn av Ole Olsen – forrige bruker)
 
I 1810 overlot han garden til en svigersønn
 
Formueligning: Erich Monsens Hoksets formue ble ikke forhøyet ved overligning
 
Erich Monsen var gift med Lovise Nielsdtr (Herset) f. 1771
 
Barn:
 
Marte f. 1781 g.m. neste bruker
 
Eli f. 1791
 
Erik Eriksen
 
 
'''1810 – 35'''
 
'''Lars Pålsen Lund''' vektmester        f. 1772 Imerslund Vestre, d. før 1826
 
fikk skj. fikk skj. 10/3 – 1810 mot 1000 rdr. og føderåd til svigerforeldrene. I handelen fulgte det løsøre med.
 
Enken (Marte) solgte garden i 1835.
 
I 1809 fikk Lars bygselseddel på Vestvang som senere sønnen Mikkel fikk skjøte på i 1850.
 
Gift med Marte Eriksdatter
 
Barn:
 
Mikkel f. 1811
 
Eli f. 1807
 
Pernille f. 1814
 
 
'''1835 – 1872'''
 
'''Mons Mikkelsen Dystvold'''
 
Skjøte fra Marte Eriksdatter til Mons Mikkelsen for 600 spesiedaler datert 31/8 – 1835 tinglyst 3/9 samme år pluss føderåd til en årlig verdi av 10 spdr.
 
Han var gift med Eli Syversdatter.
 
 
'''1872 – 1918'''
 
'''Mikkel Monsen'''
 
Skjøte fra Eli Syversdatter til sønnen Mikkel Monsen for 550 spesiedaler og føderåd til årlig verdi 48 spesiedaler– 1872 tinglyst 4/5 samme år.
 
Han var gift med Karen Andersdatter
 
 
'''1918 – 1930'''
 
'''Halvor Jensen. Tomter'''
 
Skjøte datert 18/5 – 1918, tinglyst 21/5 samme år fra Karen Haugset med lagverge M.J.Tomter til
 
Halvor J. Tomter  på denne eiendom for kr. 50 000,- hvorav for medfølgende løsøre kr. 3 200,- samt rett for  Syverine Haugset til å bebo gården, ……..  …… ved og poteter, og for Marte Gjørsli (Haugset) til i 6 år fra 14/4 – 1718 at bebo en liten bygning og til å sette opp et vedskur der ved fraflytting tilfaller gårdens eier.
 
Disse rettigheter takseres til en årlig verdi av 300 kr
 
 
'''1930 - 1952'''
 
'''Elias Mikkelsen Lunna'''
 
Skjøte av 13/8 – 1930, tinglyst 1/9 samme år fra Halvor J. Tomter til Elias Lunna på d.e. for kr. 13 500,-
 
Undset g.nr 59 b.nr 3 fradelt 1937. Skyldforretning dagbokført 18/8 – 1939 grbf. (grunnbokført)18/8 Undset fradelt og gitt en skyld av 3 øre.
 
Elias Mikkelsen Lunna var født 26/10 – 1898 i Furnes, Han var gift med Laura Larsddatter født 10/9 – 1903 i Kjernli i Vang av Lars Syversen f. i. Vang Ryseide  og Marta Dalen fra Øvre Rendal.
 
Kjøpte Høkset i 1930 av Halvor Jensen Tomter som hadde garden fra ca. 1917 – 18. Tidligere var det Karen (Andersdtr) enke etter Mikkel M. H.
 
Halvor har nå Ingeberg nedre (Tofsrud?) som han kjøpte.
 
 
 
'''1952'''
 
'''Laura Lunna'''
 
enke etter Eiias Mikkelsen Lunna
 
 
== Fradelte eiendommer ==
{| class="wikitable"
|1
|Høksett
|Laura Lunna
|4,44
|
|-
|2
|Rullbu
|Gunvor Fjestad
|0,31
|1
|-
|3
|Undsett
|Sigurd Hansen
|0,03
|1
|-
|4
|Bjørkheim
|Jørgen Oskarsen
|0,03
|1
|}
 
 
==Jord, skog og husdyr==
Høkset ligger i sollien
 
1723 ble garden betegnet som lettbrukt. Jordarten var god.
 
1669 var engen ringe og skrinn.
 
1723 var det 12 lass høy
 
Skog
 
1669 Sameieskog med naboene til beiteland og gards nytte.
 
1723 Ingen skog
{| class="wikitable"
|År
|1669
|1723
|1934 (se s. 2)
|-
|Utsæd
|1 1/2
|2 3/4
|
|-
|Avling
|7 1/2
|12 1/2
|50 lass høy a’ 300 kg
 
60 t (tønner) korn
|}
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 t. bygg og ¼ t. blandkorn,
 
og 1,5 tønner havre.
 
Av lin ble det i 1723 avlet snaut 7 merker.
 
1934
 
Areal:
{| class="wikitable"
|Dyrket jord
|80 mål(Dekar)
|-
|Naturlig eng
|6 – 7 mål
|-
|Havn og skog
|100  mål
|}
 
Avling:
 
50 lass høy a’ 300 kg.
 
800 snes? korn, 60 tønner
 
Potet: Utsæd 30 hl-2000 kg. Avling 280 hl på 8 mål
 
900 hl turnips og kålrot
 
 
Besetning
{| class="wikitable"
|
|Hester
|Storfe
|Gris
|Høner
|ost
|-
|1658
|1
|5
|
|
|
|-
|1669
|1
|4
|
|
|
|-
|1723
|1
|7
|
|
|Vel 2 bpd
|-
|1934
|1
|12
|2
|25
|
|}
Have: 600 m<sup>2 ,</sup> 30 gamle apaler (epletrær)
 
Jordsmonn: Stenfull jord, sandholdig mold, god kalkstensjord, 1/3 er myr


== Eiendommens grenser ==


==Bygninger==
==Bygninger==
1934
Hus 1. Hovedbygning gammel med tilsatt gang
2. Føderådsbygning satt opp av Mikkel i 1880 – 90 årene.
3. Fjøs og bryggerhus 36 – 37 år gamle
4. Låve med stall gammel. Tidlig bindingsverk omkring eldre tømmerkjerne.
5. Stabbur og vognskjul.
6. Gris- og sauhus.


==Brukere/eiere==
==Brukere/eiere==
Se foreløpig under gardshistorie


==Bildegalleri==
 
== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Høkset: '''[https://digitaltmuseum.no/list/Ooxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''
 
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Husmannsplass: Muligens Nylendet 4 mål, nå (1934)under garden.
==Sætrer==
1665 rett på Kieltåsen seter (ikke nevnt i 1771).
1723 Måtelig seterhavn
1734 Seter på Nybu. 1 gml (gammelt) fjøs. Løkken bortleid. Mikkel hadde ku der.


==Setre==


==Diverse==
==Diverse==
Inger Benningstad Narmo
Skribenter
7 675

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1384433...1791299»