Hønefoss hjelpefengsel: Forskjell mellom sideversjoner

 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hønefoss hjelpefengsel.png|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|19112-1914}}
{{thumb|Hønefoss hjelpefengsel.png|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1912-1914}}
'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre [[dekar]]. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss.  
'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss.  


== Historie ==
== Historie ==
Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindrefengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler''. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.
{{thumb|Hønefoss Storgata 1918.png|Storgaten i Hønefoss, fengselet ligger skjermet bak trærne i sikkerhetssonen ut mot gaten.|[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1918}}
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal.


Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.
Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.


4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata.
4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata.
Linje 16: Linje 17:


== Anlegget ==
== Anlegget ==
Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre [[dekar]].


Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu.
Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu.
Linje 39: Linje 41:
* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum
* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum
* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012
* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012
{{artikkelkoord|60.16799|N|10.25646|Ø}}
* ''Hønefoss : byens historie'', side 307-308, [[Hønefoss kommune]], 1915 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011050206002|side=324}}
 
{{artikkelkoord|60.16452|N|10.25589|Ø}}
[[Kategori:Fengsler]]
[[Kategori:Fengsler]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
Skribenter
87 027

redigeringer