Skribenter
87 027
redigeringer
(→Idag) |
|||
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hønefoss hjelpefengsel.png|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]| | {{thumb|Hønefoss hjelpefengsel.png|Fengselet fotografert til [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]] hvor [[Buskeruds amt]] hadde en stor fotoutstilling med 585 bilder fra hele amtet.|[[Adolf Johansen]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1912-1914}} | ||
'''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt | '''[[Hønefoss hjelpefengsel]]''', opprinnelig '''Hønefoss distriktsfengsel''' har adresse [[Storgata (Hønefoss)|Storgata]] 9 i [[Hønefoss]], og ble oppført i 1862 i [[Empirestil|senempire]] med innslag av [[sveitserstil]] og [[Henrik Thrap-Meyer]] var arkitekt. Fengselet åpnet 22. januar 1864, og etter fengselsreformen i 1903 ble de større distriktsfengslene omdefinert til ''kretsfengsler'', mens de mindre ble ''hjelpefengsler'', herunder fengselet på Hønefoss. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke | {{thumb|Hønefoss Storgata 1918.png|Storgaten i Hønefoss, fengselet ligger skjermet bak trærne i sikkerhetssonen ut mot gaten.|[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]|1918}} | ||
Det ble gjennomført en rekke reformer etter Straffeanstaltkommisjonens innstilling fra [[1841]] som kom som følge av at de daværende soningsforholdene ikke fungerte godt nok. Som følge av de nye tankene omkring fengselsvesen utover mot midten 1800-tallet, ble etablert en rekke mindre fengsler rundt i landet, kalt ''distriktfengsler'' og hovedsakelig knyttet til byene. Det bestemt at to av disse skulle ligge i [[Buskeruds amt]], og i 1859 ble det vedtatt et av disse skulle ligge i Hønefoss. Det ble bestemt at anlegget også skulle romme en rettsal. | |||
Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn. | Ved åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn. | ||
4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata. | 4. mai 1932 ble en nyoppført sidebygning tatt i bruk hvor politiet fikk en arrest med tre celler, og denne virksomheten kunne da flytte ut av selve fengselet. Denne var i bruk fram til 1956 da politiet fikk arrest i kjelleren til den såkalte Karlsengården lenger opp i Storgata. | ||
Linje 16: | Linje 17: | ||
== Anlegget == | == Anlegget == | ||
Fengselsanlegget med luftegård og 10 meters sikkerhetssone dekker hele kvartalet, et areal på tre [[dekar]]. | |||
Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu. | Hovedbygningen ut mot Storgata er en lav bygning en og en halv etasje, hvor første etasje er bygget i tømmer, mens andre etasje trolig bindingsverk. Bygningen er kledd med original stående skyggepanel med et bredt bånd oppunder gesimsen. De aller fleste vinduene i første etasje er originale krysspostvinduer av senempirtype. Det er klassiske gerikter og hoveddøra midt på fasaden er tofløyet med glass i øvre del, og med overlysvindu. | ||
Linje 39: | Linje 41: | ||
* [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum | * [http://www.norskfengselsmuseum.no/index.php/historiske-fengsel/honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] hos Norsk Fengselsmuseum | ||
* [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012 | * [https://www.ringeriksavisa.no/lokalhistorie2/7636-honefoss-hjelpefengsel Hønefoss hjelpefengsel] i RingeriksAvisa, 7. juli 2012/18. juli 2012 | ||
{{artikkelkoord|60. | * ''Hønefoss : byens historie'', side 307-308, [[Hønefoss kommune]], 1915 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011050206002|side=324}} | ||
{{artikkelkoord|60.16452|N|10.25589|Ø}} | |||
[[Kategori:Fengsler]] | [[Kategori:Fengsler]] | ||
[[Kategori:Ringerike kommune]] | [[Kategori:Ringerike kommune]] |