Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Høvik (Bærum)|Høvik]]''', boligstrøk sør i [[Bærum kommune|Bærum]] med navn etter [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] gård. Høvik omfatter området fra [[Solvikbukta (Bærum)|Solvikbukta]], [[Høvikodden]] og [[Høvikstranden]] i sørvest, nordover omkring [[Ramstad (Bærum)|Ramstad]] og [[Ballerud (Bærum)|Ballerud]] og avgrenset i øst langs [[ | {{thumb|Høvik kirke Bærum 2015.jpg|Høvik kirke er et landmerke ved [[Europavei 18]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
{{thumb|Høvik kirke - no-nb digifoto 20151117 00005 NB MIT FNR 16066.jpg|Kirken med [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] i forkant.|L.S./[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}} | |||
'''[[Høvik (Bærum)|Høvik]]''', boligstrøk sør i [[Bærum kommune|Bærum]] med navn etter [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] gård. Høvik omfatter området fra [[Solvikbukta (Bærum)|Solvikbukta]], [[Høvikodden]] og [[Høvikstranden]] i sørvest, nordover omkring [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] og [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud gård]] og avgrenset i øst langs [[Holtekilen]] mot [[Strand restaurant (Bærum)|Strand]] og mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] av jordene på [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk gård]]. | |||
Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men ingen samlet bebyggelse før etter 1945. Jordene ble nedbygd ca. 1955 med variert husbebyggelse, blokker på [[Høvikkollen]] fra 1960-årene. [[Høvik stasjon]] 1874, [[Høvik kirke]] 1898. Landhandleri på [[Helvikmyra (Bærum)|Helvikmyra]] ved den «nye» [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] fra den kom i 1859, begynnende senterdannelse her fra 1906 med en rekke butikker og næringsaktivitet, [[Høvik kommunale bad]] 1911–81, postkontor i stasjonsbygningen ca. 1917–59, [[Høvik bibliotek]] fra 1923 ble revet 1961 pga. ny Drammensvei (E 18) og etablert i nytt bygg ved kirken 1972, nå ca. ti forretninger i «Høvik sentrum». | Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men ingen samlet bebyggelse før etter 1945. Jordene ble nedbygd ca. 1955 med variert husbebyggelse, blokker på [[Høvikkollen]] fra 1960-årene. [[Høvik stasjon]] 1874, [[Høvik kirke]] 1898. Landhandleri på [[Helvikmyra (Bærum)|Helvikmyra]] ved den «nye» [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] fra den kom i 1859, begynnende senterdannelse her fra 1906 med en rekke butikker og næringsaktivitet, [[Høvik kommunale bad]] 1911–81, postkontor i stasjonsbygningen ca. 1917–59, [[Høvik bibliotek]] fra 1923 ble revet 1961 pga. ny Drammensvei (E 18) og etablert i nytt bygg ved kirken 1972, nå ca. ti forretninger i «Høvik sentrum». | ||
Næringsvirksomhet også på [[Ramstadsletta]] med f.eks. bensinstasjon, gartneri, Scandic Hotell og, i | Næringsvirksomhet også på [[Ramstadsletta]] med f.eks. bensinstasjon, gartneri, Scandic Hotell og, i «[[Alabama (Bærum)|slottet Alabama]]» fra 1900, Teppeland. [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud gård]] er etterhvert blitt omgjort til planteskole og deretter til [[Ballerud Hagesenter]] 1962, [[Ballerud golfbane]] 1992. | ||
[[Høvik Verk]] ble anlagt som glassverk på Høvikstranden 1854 med glass- og lampeproduksjon og stålproduksjon frem til 1972 da [[Det norske Veritas]] overtok fabrikkbygningene og også bygde nytt. [[Høvik Verks skole]] 1873, [[Høvik skole]] 1897, [[Ramstad ungdomsskole]] 1962. [[Høvik Idrætsforening]] 1896 med idrettsplass øst for [[Glassverkåsen (Bærum)|Glassverkåsen]]. | [[Høvik Verk]] ble anlagt som glassverk på Høvikstranden 1854 med glass- og lampeproduksjon og stålproduksjon frem til 1972 da [[Det norske Veritas]] overtok fabrikkbygningene og også bygde nytt. [[Høvik Verks skole]] 1873, [[Høvik skole]] 1897, [[Ramstad ungdomsskole]] 1962. [[Høvik Idrætsforening]] 1896 med idrettsplass øst for [[Glassverkåsen (Bærum)|Glassverkåsen]]. | ||
[[Sarbuvollen kommunale bad]] 1902, nå småbåthavn. [[Bærum Seilforening]] med lokaler på [[Sarbuvollen]] 1961, [[Solvik båtforening]] i [[Solvikbukta (Bærum)|Solvikbukta]]. [[Henie Onstad Kunstsenter]] på Høvikodden 1968 med ny fløy – Sal Haaken – 2004. En rekke engineeringselskaper og småindustri etablerte seg langsmed Drammensveien fra oljeindustriens komme omkring 1970 («Engineering Valley»). Dampskipsforbindelse med [[Oslo|Kristiania]] 1857–90. Rutebil (buss) til Oslo fra 1927. [[Høvik Vel]] 1902, [[Høvik Verk Vel]] 1915, [[Solvik og Omegn Vel]] 1927, [[Fagerstrand Vel (Bærum)|Fagerstrand Vel]] 1935. | [[Sarbuvollen kommunale bad]] 1902, nå småbåthavn. [[Bærum Seilforening]] med lokaler på [[Sarbuvollen]] 1961, [[Solvik båtforening]] i [[Solvikbukta (Bærum)|Solvikbukta]]. [[Henie Onstad Kunstsenter]] på Høvikodden 1968 med ny fløy – Sal Haaken – 2004. En rekke engineeringselskaper og småindustri etablerte seg langsmed Drammensveien fra oljeindustriens komme omkring 1970 («Engineering Valley»). Dampskipsforbindelse med [[Oslo|Kristiania]] 1857–90. Rutebil (buss) til Oslo fra 1927. [[Høvik Vel]] 1902, [[Høvik Verk Vel]] 1915, [[Solvik og Omegn Vel]] 1927, [[Fagerstrand Vel (Bærum)|Fagerstrand Vel]] 1935. | ||
[[Josef Terboven]] hadde en sommerhytte oppført i heltømmer påHøvik, i Platheskogen rundt 200 meter vest for [[Sarbuvollen (Bærum)|Sarbuvollen]], sør for [[Båtstøjordet (vei i Bærum)|Båtstøjordet]] ved [[Holtekilen]]. Denne hadde blitt oppført av en general i [[Luftwaffe]] sommeren 1941, men da han ble overført til Østfronten senere samme år, ble den overtatt av Terboven som brukte denne hyppig. Fundamentene og det støpte badegulvet er fortsatt synlige i bakken. Hytta ble i 1947 kjøpt av [[Helge Ingstad]] som bolig, og han flyttet senere bygningen til [[Vettaliveien]] 24 på [[Vettakollen]] hvor den fortsatt står, påbygget en etasje. | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
| Linje 13: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Høvik| ]] | |||