Skribenter
87 027
redigeringer
→Nordre Høvik
| Linje 110: | Linje 110: | ||
== Nordre Høvik == | == Nordre Høvik == | ||
{{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}} | {{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}} | ||
Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | ||
En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde. | En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde. | ||