Skribenter
87 027
redigeringer
→Hundebitt
| (26 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Høvik | |||
| bilde = Høvik søndre gård Bærum 2016.jpg | |||
| bildetekst = Søndre Høvik, [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] 4.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Høvik (Bærum)|Høvik]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Viken fylke|Viken]] | |||
| gnr = 11 | |||
| bnr = | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, i området mellom [[Høvik skole]] og jernbanestasjon. | '''[[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, i området mellom [[Høvik skole]] og [[Høvik stasjon|Høvik jernbanestasjon]]. | ||
Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter [[reformasjonen]] var Høvik eid av forretningsmanen [[Nils Toller]] og svigersønnen general [[ | == Bakgrunn == | ||
Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]]. Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter [[reformasjonen]] var Høvik eid av forretningsmanen [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] og svigersønnen general [[Caspar Herman Hausmann]], begge kjente personer i sin samtid. | |||
Høvik hadde, sammen med [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]], kvern i [[Øverlandselva]], i 1686 nevnt som «forfallen og ringe». Gården ble oppført med kalkovn i 1661 og 1723. Plassen Ommen lå ved Høvikstranda, ca. 100 m vest for Veritasbyggene. På Bjerkholmen, som lå under gården, er det påvist flere kalkbrudd. Høvikgårdene hadde egen kalkbrygge mellom [[Solvikbukta]] og [[Høvikodden]]. | Høvik hadde, sammen med [[Løkeberg (gård i Bærum)|Løkeberg]], kvern i [[Øverlandselva]], i 1686 nevnt som «forfallen og ringe». Gården ble oppført med kalkovn i 1661 og 1723. Plassen Ommen lå ved Høvikstranda, ca. 100 m vest for Veritasbyggene. På Bjerkholmen, som lå under gården, er det påvist flere kalkbrudd. Høvikgårdene hadde egen kalkbrygge mellom [[Solvikbukta]] og [[Høvikodden]]. | ||
| Linje 21: | Linje 44: | ||
===Høviksholmen/Høvikodden=== | ===Høviksholmen/Høvikodden=== | ||
Høviksholmen/Høvikodden, bruksnr. 2, er en gammel gård. Høviksholmen er antagelig det eldste navnet, på en gård som ble lagt øde etter [[svartedauen]], innlemmet i (østre) Høvik i middelalderen, og senere utskilt fra søndre Høvik (etter 1746) som Høvikodden husmannsplass, og senere kjøpt av Peter Hansen Øverland i 1845, like før hans død. Øverland kjøpte også en del av Nordre Høvik og det samlede areal ble betydelig (fra 1845 brukes betegnelsen Høviksholmen gård igjen). Sønnen, Hans Petersen Øverland, bodde sine siste år på Høvikodden sammen med sin ugifte datter Caroline. Hun forærte i 1920 Bærum kommune et gavebrev på 200 000 kroner til «Hans Øverlands og hustrus minde». Midlene ble brukt til å kjøpe gården Ekeberg. Caroline Øverland døde på Høvikodden i 1921. Hennes ugifte bror, Peter Øverland, testamenterte Høvikodden (og Øverland) til Selskapet for Norges Vel i 1942, samme år som han døde. Bærum kommune brukte tidlig på 1900-tallet en bygning på Høvikodden til sykestue under epidemier og som tuberkuloselasarett. Høvikodden ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 76 dekar dyrket jord og 27 dekar skog, samt en besetning på 2 hester og 1 storfe. | [[Høviksholmen]]/Høvikodden, bruksnr. 2, er en gammel gård. Høviksholmen er antagelig det eldste navnet, på en gård som ble lagt øde etter [[svartedauen]], innlemmet i (østre) Høvik i middelalderen, og senere utskilt fra søndre Høvik (etter 1746) som Høvikodden husmannsplass, og senere kjøpt av Peter Hansen Øverland i 1845, like før hans død. Øverland kjøpte også en del av Nordre Høvik og det samlede areal ble betydelig (fra 1845 brukes betegnelsen Høviksholmen gård igjen). Sønnen, Hans Petersen Øverland, bodde sine siste år på Høvikodden sammen med sin ugifte datter Caroline. Hun forærte i 1920 Bærum kommune et gavebrev på 200 000 kroner til «Hans Øverlands og hustrus minde». Midlene ble brukt til å kjøpe gården Ekeberg. Caroline Øverland døde på Høvikodden i 1921. Hennes ugifte bror, Peter Øverland, testamenterte Høvikodden (og Øverland) til Selskapet for Norges Vel i 1942, samme år som han døde. Bærum kommune brukte tidlig på 1900-tallet en bygning på Høvikodden til sykestue under epidemier og som tuberkuloselasarett. Høvikodden ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 76 dekar dyrket jord og 27 dekar skog, samt en besetning på 2 hester og 1 storfe. | ||
Bærum kommune kjøpte Høvikodden i 1901. [[Henie Onstad kunstsenter]] åpnet 23. august 1968. Museumsbygningen står nær der gårdsbebyggelsen lå tidligere. | Bærum kommune kjøpte Høvikodden i 1901. [[Henie Onstad kunstsenter]] åpnet 23. august 1968. Museumsbygningen står nær der gårdsbebyggelsen lå tidligere. | ||
| Linje 31: | Linje 54: | ||
===Ekelund=== | ===Ekelund=== | ||
Ekelund ble utskilt i 1875. I 1939 ble Villa Ekelund oppført med 12 dekar dyrket jord og 144 frukttrær. | [[Ekelund (Bærum)|Ekelund]] ble utskilt i 1875. I 1939 ble Villa Ekelund oppført med 12 dekar dyrket jord og 144 frukttrær. | ||
===Maristuen=== | ===Maristuen=== | ||
| Linje 39: | Linje 62: | ||
===Jenshaugen=== | ===Jenshaugen=== | ||
Jenshaugen, kalt Ødegården på kart fra 1882, ble utskilt fra Søndre Høvik. | [[Jenshaugen (Bærum)|Jenshaugen]], kalt Ødegården på kart fra 1882, ble utskilt fra Søndre Høvik. | ||
===Skogheim=== | ===Skogheim=== | ||
Skogheim som huset Frøken Tharaldsens Pensionatskole for piker fra 1904 til 1927, ble utskilt fra Søndre Høvik. Her ble det siden drevet pensjonat. | [[Skogheim (Bærum)|Skogheim]] som huset Frøken Tharaldsens Pensionatskole for piker fra 1904 til 1927, ble utskilt fra Søndre Høvik. Her ble det siden drevet pensjonat. | ||
===Høvikommen=== | ===Høvikommen=== | ||
Plassen Høvikommen ble fraskilt Søndre Høvik og solgt til Høviksholmen i 1849. Dette er en svært gammel plass da kalkbrenning i Bærum har sine røtter fra tidlig middelalder. Husmannens hovedoppgave var kalkbrenning. På plassen ble det i 1835 dyrket 4–5 dekar korn og 2 dekar poteter, og husmannen eide jorden. Husdyrene, to kyr og tre sauer, hadde sommerbeite på en eller flere av øyene. | Plassen [[Høvikommen]] ble fraskilt Søndre Høvik og solgt til Høviksholmen i 1849. Dette er en svært gammel plass da kalkbrenning i Bærum har sine røtter fra tidlig middelalder. Husmannens hovedoppgave var kalkbrenning. På plassen ble det i 1835 dyrket 4–5 dekar korn og 2 dekar poteter, og husmannen eide jorden. Husdyrene, to kyr og tre sauer, hadde sommerbeite på en eller flere av øyene. | ||
===Solvik=== | ===Solvik=== | ||
| Linje 67: | Linje 90: | ||
===Helvikmyra - Lille Ballerud=== | ===Helvikmyra - Lille Ballerud=== | ||
Bruksnr. 7, ble i 1862 fradelt til Jørgen Johnsen på [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud]]. Han flyttet til Helvikmyra og drev landhandel der. Etterhvert overtok nye eiere og driften fikk navnet Høvik Landhandleri. Området er en del av Høvik sentrum i dag. O.H. Bang overtok Høvik Landhandleri i 1931. | [[Helvikmyra – Lille Ballerud|Bruksnr. 7]], ble i 1862 fradelt til Jørgen Johnsen på [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud]]. Han flyttet til Helvikmyra og drev landhandel der. Etterhvert overtok nye eiere og driften fikk navnet Høvik Landhandleri. Området er en del av Høvik sentrum i dag. O.H. Bang overtok Høvik Landhandleri i 1931. | ||
===Høvikhaugen – Utsikten=== | ===Høvikhaugen – Utsikten=== | ||
Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammensbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet. | Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammensbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet. | ||
Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest over Høvikhaugen. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825. | |||
[http://www.oslobilder.no/OMU/OB.01001 Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825] | |||
===Gullbakken=== | ===Gullbakken=== | ||
Denne plassen er avmerket på kart fra 1805 og 1825 og lå ved Gamle Drammensvei/Kongeveien og tjente som vertshus, kanskje helt tilbake fra 1660-årene. Det gikk en enda eldre vei fra Høvik-gårdene til plassen Gullbakken (der plassen kan ha vært et knutepunkt i et gårdsveinett mellom de større gårdene [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud]]). Deler av det gamle «Rudsjordet» til Søndre Høvik (et jorde som ble ryddet i middelalderen og lå mellom dagens Graanaléen og Gamle Drammensvei) kan muligens knyttes til plassen, og et enda eldre navn på plassen kan ha vært «Høviksrud». (Dette er kun en spekulasjon på nåværende tidspunkt!) | [[Gullbakken under Søndre Høvik|Denne plassen]] er avmerket på kart fra 1805 og 1825 og lå ved Gamle Drammensvei/Kongeveien og tjente som vertshus, kanskje helt tilbake fra 1660-årene. Det gikk en enda eldre vei fra Høvik-gårdene til plassen Gullbakken (der plassen kan ha vært et knutepunkt i et gårdsveinett mellom de større gårdene [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Ballerud (gård i Bærum)|Ballerud]]). Deler av det gamle «Rudsjordet» til Søndre Høvik (et jorde som ble ryddet i middelalderen og lå mellom dagens Graanaléen og Gamle Drammensvei) kan muligens knyttes til plassen, og et enda eldre navn på plassen kan ha vært «Høviksrud». (Dette er kun en spekulasjon på nåværende tidspunkt!) | ||
Innehaveren av Gullbakken ble i 1800 straffet for ulovlig brennevinshandel. i 1810 hadde plassen ku, kvige, tre sauer med lam og to griser Dermed en av de største husmannsplassene på Høvik. I 1890 ble Gullbakken og naboparsellen Gullhaug fraskilt Søndre Høvik. Bærum kommune eide Gullhaug i 1923, verdi 60 000 kr og «Guldhaug mønsterbolig», verdi 50 000. | Innehaveren av Gullbakken ble i 1800 straffet for ulovlig brennevinshandel. i 1810 hadde plassen ku, kvige, tre sauer med lam og to griser Dermed en av de største husmannsplassene på Høvik. I 1890 ble Gullbakken og naboparsellen Gullhaug fraskilt Søndre Høvik. Bærum kommune eide Gullhaug i 1923, verdi 60 000 kr og «Guldhaug mønsterbolig», verdi 50 000. | ||
| Linje 84: | Linje 111: | ||
== Nordre Høvik == | == Nordre Høvik == | ||
{{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}} | |||
Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | |||
En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet [[Marie Plahtes Minde]]. | |||
En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde. | |||
Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær. | Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær. | ||
| Linje 95: | Linje 122: | ||
===Båtstø=== | ===Båtstø=== | ||
Båtstø var en plass, eller strandsitterstue under Nordre Høvik, i 1851 oppført som «Høvigeie». | [[Båtstø (Bærum)|Båtstø]] var en plass, eller strandsitterstue under Nordre Høvik, i 1851 oppført som «Høvigeie». | ||
===Saltbuvollen - Sarbuvollen=== | ===Saltbuvollen - Sarbuvollen=== | ||
| Linje 103: | Linje 130: | ||
Ved bygging av [[Høvik kirke]] ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres. | Ved bygging av [[Høvik kirke]] ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres. | ||
Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer Johan Sørensen i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem». | Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)|Johan Sørensen]] i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem». | ||
Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81. | Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81. | ||
| Linje 109: | Linje 136: | ||
===Lille Høvik=== | ===Lille Høvik=== | ||
En teig av Nordre Høvik, lå i grensen mot Ramstad, øst for Kirkeveien. Utskilt i 1875 til Nikolai Ringi (gift med Mathilde Høvik). Eiendommen ble i 1939 registrert med 7 dekar dyrket jord og 153 frukttrær. | En teig av Nordre Høvik, lå i grensen mot Ramstad, øst for Kirkeveien. Utskilt i 1875 til Nikolai Ringi (gift med [[Mathilde Laura Ringi (1848-1925)|Mathilde Høvik]]). Eiendommen ble i 1939 registrert med 7 dekar dyrket jord og 153 frukttrær. | ||
===Tuft=== | ===Tuft=== | ||
| Linje 129: | Linje 156: | ||
===Høvik kirke=== | ===Høvik kirke=== | ||
Østre Bærum ble utskilt fra Asker som eget sogn i 1894. Den nye sogne- og hovedkirken skulle hete Østre Bærum kirke, men fikk i stedet navnet [[Høvik kirke]], bygd på eiendommen Svingen | Østre Bærum ble utskilt fra Asker som eget sogn i 1894. Den nye sogne- og hovedkirken skulle hete Østre Bærum kirke, men fikk i stedet navnet [[Høvik kirke]], bygd på eiendommen [[Svingen (Bærum gnr 11/43)|Svingen]] under Nordre Høvik, gitt av eieren Frithjof Plahte. | ||
Kirken ble innviet i 1898. I 1919 ga konsul Iversen kr 40 000 til folkebibliotek på Høvik. Biblioteket ble åpnet i 1924 og lå mellom kirken og jernbanestasjonen. Det måtte rives da motorveien ble lagt nord for kirken i 1961. Samtidig ble Høvikveien koplet til Snoveien, etter før å gått i bro over jernbanen mot kirken og Høvik landhandleri (denne vei ble først kalt Kirkeveien, deretter Ekebergveien før den fikk sitt nåværende navn Høvikveien. Høvik menighetshus med nytt bibliotek ble innviet i 1972; det ligger mellom kirken og Sandviksveien, den tidligere Drammensveien. | Kirken ble innviet i 1898. I 1919 ga konsul Iversen kr 40 000 til folkebibliotek på Høvik. Biblioteket ble åpnet i 1924 og lå mellom kirken og jernbanestasjonen. Det måtte rives da motorveien ble lagt nord for kirken i 1961. Samtidig ble Høvikveien koplet til Snoveien, etter før å gått i bro over jernbanen mot kirken og Høvik landhandleri (denne vei ble først kalt Kirkeveien, deretter Ekebergveien før den fikk sitt nåværende navn Høvikveien. Høvik menighetshus med nytt bibliotek ble innviet i 1972; det ligger mellom kirken og Sandviksveien, den tidligere Drammensveien. | ||
| Linje 135: | Linje 162: | ||
===Hundebitt=== | ===Hundebitt=== | ||
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian | På 1800-tallet hadde en hund på nabogården [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. Eiendommen, der Esso-stasjonen og Scandic Høvik ligger i dag, fikk senere navnet Hundebitt. | ||
===Tørtberg=== | ===Tørtberg=== | ||
Plassen Tørtberg er gammel plass under Høvikgårdene. Det er noe usikkert om den har tilhørt Nordre eller Søndre Høvik etter 1746, mest sansynlig har den tilhørt Nordre Høvik (i følge Bærumsboka I side 204 står det under N. Høvik: | Plassen Tørtberg er gammel plass under Høvikgårdene. Det er noe usikkert om den har tilhørt Nordre eller Søndre Høvik etter 1746, mest sansynlig har den tilhørt Nordre Høvik (i følge Bærumsboka I side 204 står det under N. Høvik: «plassen Tørtberg frasolgt i 1865»). Den lå øst på eiendommen, i grensen til [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], rett øst for [[Høvik stasjon]] der terrenget er høyere enn myrdraget i vest og sør (Helvikmyren som lå under Søndre Høvik og senere kalt Lille Ballerud), derav navnet Tørtberg. Tørtberg ble kjøpt av advokat Homan i 1865, som fem år tildligere hadde kjøpt en stor del av [[Store Stabekk|Store Stabekk gård]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk gård]], inkl. Strand. Han fikk bygget en villa på den gamle husmannsplassen so, lå rett ved den nye Drammensveien som hadde åpnet noen år tidligere. Villaen lignet den han samtidig fikk bygget på eiendommen Strand, som fremdeles står der (de to røde bygningene mellom Strand restaurant og båtopplaget). Senere fikk Homan bygget [[Strand restaurant (Bærum)|Strand restaurant]]. Tørtberg brant ned ca. 2010. Idag (2014) er Tørtberg-knausen delvis sprengt bort i forbindelse med utvidelsen av Høvik Stasjon. Fire store bjerketrær står igjen og forteller om en svunnen tid (om hvor lenge). To av dem hører til alleen fra eiendommen Sno/Ingersholm til Drammensveien (se Snoveien artikkel) og to av dem er antagelig del av innkjøring til Tørtberg (og kanskje del av en enda eldre gårdsvei mellom Tørtberg og Nordre Høvik som gikk gjennom nedre del av eiendommen Skovly, Snoveien 19). | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Høvik]] | [[Kategori:Høvik]] | ||