Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Om Høvik gård, her kan det sikkert gjøres masse, lenker etc.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Høvik søndre gård Bærum 2016.jpg|Søndre Høvik gård, [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | {{thumb|Høvik søndre gård Bærum 2016.jpg|Søndre Høvik gård, [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | ||
'''[[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, lå i området mellom Høvik skole og jernbanestasjon. | '''[[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, som lå i området mellom Høvik skole og jernbanestasjon. | ||
Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter reformasjonen var Høvik eid av forretningsmanen Nils Toller og svigersønnen general Fredrik Ferdinand Hausmann, begge kjente personer i sin samtid. | Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter reformasjonen var Høvik eid av forretningsmanen Nils Toller og svigersønnen general Fredrik Ferdinand Hausmann, begge kjente personer i sin samtid. | ||