381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Høydalsvikane (gnr 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i Trondheim hvor Erik Rosenkrantz gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[ | {{artikkelkoord|62.07433|N|6.22348|Ø}} | ||
[[Fil:Høydalsvika aug 2021 (2).jpg|mini|500px|Høydalsvika høsten 2021]] | |||
[[Fil:H%C3%B8ydalsvika_Gnr_79.jpg|mini|400px|venstre|Høydalsvikane sommeren 2019 fra øst mot vest, med Knutegarden nærmest, så Olagarden, Jakobgarden og Hansgarden.]] | |||
'''[[Høydalsvikane (Volda gnr. 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' (gnr. 79) i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i [[Trondheim]] hvor [[Rosenkrantzgodset|Erik Rosenkrantz]] gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[arilds tid]]. [[Rosenkrantzgodset]] ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra [[1626]] og regnet som del av Rosenkrantzgodset i [[1647]]. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | |||
Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, [[1576]] og [[1594]]. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i [[1606]]. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1). | |||
*Elling Knutsson fra Åsebøstøl i [[Eid]] overtok Hansgarden (79/1) i [[1782]] etter bygsleavtale med Johan Frimann. I [[1794]] er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Knutegarden (79/2) ble fradelt i [[1843]] da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det også ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson, barnebarn til Elling Knutsson, var da gift med dattera til Steinar, Berte Hansine Steinarsdotter Brune fra Sjursgarden i Dalsbygda. Han måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i [[1909]] av [[Ordførarar i Sykkylven|P.C.N. Aure]] som da var eier. Gårdsnavnet kommer fra denne mannen, og siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket. | |||
*Knutegarden (79/2) ble kjøpt av Knut Gulliksson Høydalsvik i [[1843]], som gav navn til gården. Han måtte selge bruket i [[1854]] til Aarsæter, men bygslet videre. Han overlot bruket til sin sønn, Gullik Andreas, som kjøpte det tilbake fra Aarsæter i [[1872]]. Siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Knut Gulliksson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket. | |||
*Eieren av Ola-garden (79/3) var Dorte Margrete og Claus Finde fra [[1760]], og i [[1783]] ble bruket bygslet av Rasmus Olsson Øydegard. I [[1803]] ble Jakobgården (79/4) fradelt med Frants Ingebrigtsson Lid som bygsler. Senere eiere av Ola-garden var Rasmus Årflot ([[1819]]), Ivar Jakobsson Barstad ([[1844]]) og Ola Larsson Høydalsvik, som gav navn til gården ([[1869]]). Siden da har bruket vært i selveie. Ola Larsson var gift med Larsine Hamre, som gav skjøtet på garden til Elias Pedersson Håvik i [[1909]]. Etterkommere etter Rasmus Olsson Øydegard er fortsatt eiere av bruket. | |||
*Elling Knutsson fra Åsebøstøl i Eid overtok | *Jakobgården (79/4) ble bygslet fram til [[1876]] da brukeren, Elias Knutsson, fikk skjøtet fra eieren, Peder Jonsson Heltne. Siden da har bruket vært i selveie. Rasmus Jakobsson Høydalsvik kjøpte bruket samme år og overlot skjøtet til sønnen, Jakob i [[1909]]. Denne Jakob gav navnet til gården, og etterkommere etter Jakob Rasmusson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket, men tunet med våningshus, låve og bu (79/20) ble fradelt i [[2010]]. | ||
I [[1794]] er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. | |||
I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk: | I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk: | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
*79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden) | *79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden) | ||
*79/21 Ystenaustet - se også Yste-Hansnaustet i [[Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust]] | *79/21 Ystenaustet - se også Yste-Hansnaustet i [[Kjeldearkiv:Høydalsvikane gnr. 79. Naust]] | ||
==Kilder== | |||
* ''[[Voldasoga|Busetnadssoga for Volda]]'' bd 3, s. 99-103. | |||
[[Kategori: Høydalen (Volda)]] | [[Kategori: Høydalen (Volda)]] | ||