381
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{artikkelkoord|62.07433|N|6.22348|Ø}} | {{artikkelkoord|62.07433|N|6.22348|Ø}} | ||
[[Fil:H%C3%B8ydalsvika_Gnr_79.jpg|mini| | [[Fil:Høydalsvika aug 2021 (2).jpg|mini|500px|Høydalsvika høsten 2021]] | ||
[[Fil:H%C3%B8ydalsvika_Gnr_79.jpg|mini|400px|venstre|Høydalsvikane sommeren 2019 fra øst mot vest, med Knutegarden nærmest, så Olagarden, Jakobgarden og Hansgarden.]] | |||
'''[[Høydalsvikane (Volda gnr. 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' (gnr. 79) i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i [[Trondheim]] hvor [[Rosenkrantzgodset|Erik Rosenkrantz]] gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[arilds tid]]. [[Rosenkrantzgodset]] ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra [[1626]] og regnet som del av Rosenkrantzgodset i [[1647]]. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | '''[[Høydalsvikane (Volda gnr. 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' (gnr. 79) i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i [[Trondheim]] hvor [[Rosenkrantzgodset|Erik Rosenkrantz]] gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[arilds tid]]. [[Rosenkrantzgodset]] ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra [[1626]] og regnet som del av Rosenkrantzgodset i [[1647]]. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | ||
Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, [[1576]] og [[1594]]. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i [[1606]]. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1). | Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, [[1576]] og [[1594]]. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i [[1606]]. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1). |
redigeringer