H. T. Heftyes barnehjem

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. jun. 2018 kl. 11:32 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (bilde)
Hopp til navigering Hopp til søk
Heftyes barnehjem i 1914. Idag er dette området villa- og bygårdsbebyggelse, men huset ligger der fortsatt
Foto: Ukjent/Oslo museum

H. T. Heftyes barnehjem i Kirkeveien 173 ble stifta under navnet Henrik Thomassen Heftyes barneherberge i 1914. I 1937 endra hjemmet navn til senere H. T. Heftyes barnehjem. Barnehjemmet ble stifta med midler fra cand. theol. Henrich Thomassen Heftyes legat, men ble drevet av Oslo kommune, og vergerådet og fattigvesenet hadde fortstrinnsrett til å fylle plassene. I perioden 1946-1965 jobba 27 ansatte ved barnehjemmet. På forskjellige tidspunkt har hjemmet hatt plass til mellom 42 og 51 barn i alderen 1-3, inkludert spedbarn. Bygningen er idag barnehage.

Ifølge kommunale tilsynskort var hjemmet en treetasjes murbygning. Den er beskrevet slik:

3 etasjes murbygning. Kjelleretasjen: Vaktmesterleilighet. Kjøkken og spisesal for betjeningen. Vaskeri og fyrrom. 1. etasje: Spedbarnssal for 12 barn. 2 stuer for småbarn henholdsvis for 10 og 8 barn, 1 lekesal, stellerom. kontor, bestyrerinneleilighet på 2 rom. Assistentrom, 2 betjeningsrom, 1 bad, melkekjøkken. 2. Etasje: 2 sovesaler på 10 barn hver. 2 lekerom og 2 stellerom. Anretning, 4 rom for betjeningen, derav 1 tomannsrom. 3 etasje: 8 betjeningsrom, 1 bad, vaskerom og systue.

Da hjemmet ble nedlagt i 1975, ble det begrunne med at "Utvalget for vurdering av behov og målsetting ved utbygging av barnevernsinstitusjoner" (Egelandsutvalget) hadde konkludert med at egne instituajoner for spedbarn og småbarn burde avvikles, fordi overgangen fra hjem til institusjon er veldig belastende for barn i denne aldersgruppa, og at barnas behov for voksenkontakt er lettere å dekke i mindre institusjoner.

Ettermæle

Ifølge tilsynsrapportene ble hjemmet ofte ominnreda, oppussa og modernisert. Da Oslo kommune i 2005 granska forholdet ved kommunens tidligere barnehjem, konkluderte de med at det ikke var kjent noen fysiske overgrep fra institusjonen, men at den som styrte hjemmet i perioden 1965-1968 bevisst unnlot å følge råd fra tilsynslegen, noe som kan ha gjort at barn ble sjuke. I tillegg ble praktisk arbeid prioritert foran kontakt med barna i denne perioden.

Litteratur

  • Helen Børsterud: Barneverninstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993 : gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplasseringer. Oslo, utvalget 2005.