Haavard Martinsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
hbr
mIngen redigeringsforklaring
m (hbr)
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Haavard Martinsen ca 1920.jpg|Haavard Martinsen fotografert som ordfører ca. 1920. |[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb høyre| Haavard Martinsen ca 1920.jpg|Haavard Martinsen fotografert som ordfører ca. 1920. |[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb høyre| Familien Gustav Martinsen gravminne.JPG|Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted ved [[Nordre gravlund]] i Oslo. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
'''[[Haavard Martinsen]]''' (født 6. februar [[1879]] på Hoen i [[Øvre Eiker kommune]], død 2. august [[1967]]) var kjemiker, industrileder og politiker ([[Høyre]]), mangeårig direktør for [[Bjølsen Valsemølle]] og Kristianias ordfører 1920—1922
{{thumb høyre| Haavard Martinsens vei Oslo 2012.jpg|Haavard Martinsens vei i bydel Stovner i Oslo fikk navn etter Martinsen i 1968. Langs veien ligger en rekke bedrifter. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}


'''[[Haavard Martinsen]]''' (1879-1967) var kjemiker, industrileder og politiker (H). Han var født på Hoen i Nedre Eiker kommune og var sønn av brukseier og politiker, grunnlegger av [[Bjølsen Valsemølle]], [[Gustav Martinsen]] (1843–1920) og Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen (1848–1929). Han ble gift i 1904 med Kate Elinor Natvig (1880–1952).   
== Familie ==
Haavard Martinsen var sønn av brukseier og politiker, grunnlegger av [[Bjølsen Valsemølle]], [[Gustav Martinsen]] (1843–1920) og Johanna Ambrosia Theodora Jeremiassen (1848–1929). Han ble gift i [[1904]] med Kate Elinor Natvig (1880–1952).   


Haavard Martinsen tok artium på Gjertsens skole i Kristiania 1896. Han tok diplomeksamen ved kjemi-avdelingen ved den tekniske høyskolen i Dresden i 1902. I 1904 ble han dr. philos. i Kristiania, den første som tok doktorgrad i kjemi ved ''Det Kongelige Fredriks Universitet'' (som [[Universitetet i Oslo]] het til 1939). Avhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik''. Martinsen var lærer ved Kristiania tekniske skole 1905—08.
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Haavard Martinsen gravminne.jpg|Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på [[Nordre gravlund]] i Oslo. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Haavard Martinsen tok artium på [[Gjertsens skole]] i Kristiania [[1896]]. Han tok diplomeksamen ved kjemiavdelingen ved den [[Technische Hochschule Dresden|tekniske høgskolen i Dresden]] i 1902. I 1904 ble han dr. philos. i Kristiania, den første som tok doktorgrad i kjemi ved ''Det Kongelige Fredriks Universitet'' (som [[Universitetet i Oslo]] het til 1939). Avhandlingen hadde tittelen ''Bidrag til nitreringsprocessens reaktionskinetik''. Martinsen var lærer ved [[Kristiania tekniske skole]] 1905—08.


Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet [[Bjølsen Valsemølle]], som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte (1902-87) overtok, men satt som styreformann til 1951. Under hans tid som leder ekspanderte Bjølsen Valsemølle gjennom oppkjøp av andre møller.
Fra 1908, da hans eldste bror døde, ble Haavard Martinsen tilknyttet [[Bjølsen Valsemølle]], som faren hadde grunnlagt og var leder for. Han ble disponent ved firmaets overgang til aksjeselskap i 1912 og, overtok som administrerende direktør og styreformann etter faren i 1918. Han forble administrerende direktør ved Bjølsen Valsemølle til 1949, da svigersønnen Jon Skotte (1902-87) overtok, men satt som styreformann til 1951. Under hans tid som leder ekspanderte Bjølsen Valsemølle gjennom oppkjøp av andre møller.
Linje 13: Linje 15:
Martinsen hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av Kornmonopolkommisjonen av 1915, av Centralbankens administrasjons- og  
Martinsen hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av Kornmonopolkommisjonen av 1915, av Centralbankens administrasjons- og  
likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. Martinsen var forøvrig blant vitnene i riksrettssaken mot regjeringen [[Abraham Berge]], som ble ført 1926-27, på bakgrunn av sitt verv i Centralbanken.  
likvidasjonsstyre 1923—29, formann i Norsk Mølleforening 1913—20 og formann i Norges økonomiske selvhjelpsråd 1934—39. Martinsen var forøvrig blant vitnene i riksrettssaken mot regjeringen [[Abraham Berge]], som ble ført 1926-27, på bakgrunn av sitt verv i Centralbanken.  
== Ettermæle ==
   
   
Haavard Martinsen døde 2. august 1967.  Aftenposten omtalte dødsfallet dagen etter:
Haavard Martinsen døde 2. august 1967.  [[Aftenposten]] omtalte dødsfallet i sin utgave dagen etter:


{{sitat|Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis.}}
{{sitat|Direktør Haavard Martinsen var i sin tid en av byens store næringsdrivende og en av de mest allsidig utdannede. … Det ble skrevet om ham at han i høyere grad enn de fleste av våre næringsdrivere skjønte at kunnskap er makt. Man blir ikke en «praktisk mann» bare ved å forakte teorien, jo nøyere man kjenner en ting, både fra praksis og teori, dess mer praktisk kan man gripe den ann. Og dr. Haavard Martinsen beviste i høy grad at han kunne gripe sakene ann både i teori og i praksis.}}
Linje 20: Linje 24:
Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på [[Nordre gravlund]] i Oslo.
Haavard Martinsen er gravlagt ved familiens monumentale gravsted på [[Nordre gravlund]] i Oslo.


[[Haavard Martinsens vei]] mellom [[Riksvei 163|Østre Aker vei]] og Fossumveien i bydel Stovner i Oslo ble oppkalt etter Martinsen i 1968.
[[Haavard Martinsens vei]] mellom [[Riksvei 163|Østre Aker vei]] og [[Fossumveien (Oslo)|Fossumveien]] i bydel Stovner i Oslo ble oppkalt etter Martinsen i 1968.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Haavard Martinsens vei Oslo 2014.jpg|[[Haavard Martinsens vei]] i bydel Stovner i Oslo ble navngitt i 1968. Langs veien ligger en rekke bedrifter. |[[bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
* Aftenposten 2. november 1926 (om riksrettsaken)
* Aftenposten 2. november 1926 (om riksrettsaken)
* Aftenposten 3. august 1967.
* Aftenposten 3. august 1967.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0350.html Hvem er Hvem 1948 om Martinsen].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0350.html Hvem er Hvem 1948 om Martinsen].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Haavard_Martinsen/utdypning Norsk biografisk leksikon /snl.no om Haavard Martinsen].
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Haavard_Martinsen/utdypning Norsk biografisk leksikon /snl.no om Haavard Martinsen].
* {{hbr1-1|pf01053257057680|Haavard Martinsen}}.
{{DEFAULTSORT:Martinsen,Haavard}}
{{DEFAULTSORT:Martinsen,Haavard}}
[[Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
[[Kategori:Kjemikere]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Fødsler i 1879]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Ordførere i Oslo kommune]]
{{bm}}
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Industriledere]]