Hagbarth Schytte-Berg: Forskjell mellom sideversjoner

 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:
Han var sønn av distriktslege Arnoldus Schytte Berg (1812–1887) og Anne Dorthea Lorentzdatter (f. 1832), og tilbrakte sine første år i [[Buksnes kommune|Buksnes]] i [[Lofoten]] hvor faren var distriktslege. Da faren ble distrikslege i [[Strinda]] i 1870, bosatte familien seg i [[Trondheim]] og han hadde resten av oppveksten der.
Han var sønn av distriktslege Arnoldus Schytte Berg (1812–1887) og Anne Dorthea Lorentzdatter (f. 1832), og tilbrakte sine første år i [[Buksnes kommune|Buksnes]] i [[Lofoten]] hvor faren var distriktslege. Da faren ble distrikslege i [[Strinda]] i 1870, bosatte familien seg i [[Trondheim]] og han hadde resten av oppveksten der.


Schytte-Berg hadde et stort telent innen tegning, og i 1876 begynte han på [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] hvor han tre år senere ble uteksaminert fra den byggtekniske linjen. Denne skolen kunne ikke gi full arkitektutdannelse, så han fortsatte utdannelsen ved Polytechnische Hochschule, Hannover under Conrad Wilhelm Hase i tiden 1882–1883.
Schytte-Berg hadde et stort talent innen tegning, og i 1876 begynte han på [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] hvor han tre år senere ble uteksaminert fra den byggtekniske linjen. Denne skolen kunne ikke gi full arkitektutdannelse, så han fortsatte utdannelsen ved Polytechnische Hochschule, Hannover under Conrad Wilhelm Hase i tiden 1882–1883.


Han arbeidet fram til 1887 som arkitektassistent og tegner i både Trondheim og Kristiania, og etablerte deretter et eget arkitektkontor i Skien, som året før hadde vært utsatt for [[Bybrannen i Skien 1886|en større bybrann]].
Han arbeidet fram til 1887 som arkitektassistent og tegner i både Trondheim og Kristiania, og etablerte deretter et eget arkitektkontor i Skien, som året før hadde vært utsatt for [[Bybrannen i Skien 1886|en større bybrann]].
Linje 30: Linje 30:
Etter tiden i Ålesund, reiste Schytte-Berg tilbake til sin barndomsby Trondheim hvor han også markerte seg som arkitekt, blant annet i Trondhjems Arkitektforening hvor han var viseformann og formann i flere perioder. Han  var også landsstyremedlem Norske Arkitekters Landsforbund.
Etter tiden i Ålesund, reiste Schytte-Berg tilbake til sin barndomsby Trondheim hvor han også markerte seg som arkitekt, blant annet i Trondhjems Arkitektforening hvor han var viseformann og formann i flere perioder. Han  var også landsstyremedlem Norske Arkitekters Landsforbund.


I Trondheim tegnet han både leiegårder, villaer og offentlige bygninger. Blant disse er den store forretningsgården og Hotel Scandinavie i [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] 2b/[[Krambodgaten]] 12-14 i det såkalte Jugendkvartalet fra 1908-1909, [[Ulstadløkkveien]] 10 fra 1910-1911), villa i [[Kronprins Olavs allé (Trondheim)|Kronprins Olavs allé]] 18 (1912), villa i [[Hans Strøms gate (Trondheim)|Hans Strøms gate]] 2 og leiegård i [[Hans Hagerups gate]] 10 fra 1916. Hovedverket hans fra Trondheim er [[Statsarkivet i Trondheim|Statsarkivet]] fra 1927 i Høgskolevegen 12, som er en enkel [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] bygning med granittkledning.
I Trondheim tegnet han både leiegårder, villaer og offentlige bygninger. Blant disse er den store forretningsgården og Hotel Scandinavie, også kalt Kleingården eller Tønsethgården i [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] 2b/[[Krambugata (Trondheim)|Krambugata]] 12-14 som utgjør det såkalte Jugendkvartalet fra 1908-1909 etter at tidligere gård på tomta hadde brent i 1904, [[Ulstadløkkveien]] 10 fra 1910-1911), villa i [[Kronprins Olavs allé (Trondheim)|Kronprins Olavs allé]] 18 (1912), villa i [[Hans Strøms gate (Trondheim)|Hans Strøms gate]] 2 og leiegård i [[Hans Hagerups gate]] 10 fra 1916. Hovedverket hans fra Trondheim er [[Statsarkivet i Trondheim|Statsarkivet]] fra 1927 i Høgskolevegen 12, som er en enkel [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] bygning med granittkledning.


I Trondheimstiden utformet han også [[Vensmoens sanatorium]] i [[Saltdal]] i årene 1913-1916 i et sen-jugend uttrykk.
I Trondheimstiden utformet han også [[Vensmoens sanatorium]] i [[Saltdal]] i årene 1913-1916 i et sen-jugend uttrykk.
Linje 46: Linje 46:
Grensen 19 i Oslo.JPG|Oslo: [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Grensen 19 i Oslo.JPG|Oslo: [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 19 (1898){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Hamar Sverdrupsgate 1.png|Hamar: [[Sverdrups gate (Hamar)|Sverdrups gate]] 1 (1898).{{byline|[[Arvid Østby]]/[[Domkirkeodden]]|1970}}
Hamar Sverdrupsgate 1.png|Hamar: [[Sverdrups gate (Hamar)|Sverdrups gate]] 1 (1898).{{byline|[[Arvid Østby]]/[[Domkirkeodden]]|1970}}
Sagene bad Oslo 2012.jpg|Oslo: [[Sagene bad]], [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 3 (1899)
Sagene bad Oslo 2012.jpg|Oslo: [[Sagene bad]], [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 3 (1899).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersern]]|2012}}
Grensen 17 i Oslo.JPG|Oslo: [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 17 (1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
Grensen 17 i Oslo.JPG|Oslo: [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 17 (1900){{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
13847 Fagerborg krk.jpg|Oslo: [[Fagerborg kirke]] (1900–1903){{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}}
13847 Fagerborg krk.jpg|Oslo: [[Fagerborg kirke]] (1900–1903){{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}}
Svaneapoteket Ålesund.png|Ålesund: Svaneapoteket (1905–1907){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Svaneapoteket Ålesund.png|Ålesund: Svaneapoteket (1905–1907){{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]}}
Olav Tryggvasons gate 2B Trondheim.png|Trondheim: Olav Tryggvasons gate 2B/Krambodgaten 12-14 (1908). {{byline|[[Fotograf Schrøder|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]|1936}}
Olav Tryggvasons gate 2B Trondheim.png|Trondheim: Olav Tryggvasons gate 2B/Krambugata 12-14 (1908). {{byline|[[Fotograf Schrøder|Schrøder]]/[[Trøndelag Folkemuseum]]|1936}}
Statsarkivet i Trondheim.jpg|Trondheim: [[Statsarkivet i Trondheim|Statsarkivet]] (1927).{{byline|Kjerssti Lie|2015}}
Statsarkivet i Trondheim.jpg|Trondheim: [[Statsarkivet i Trondheim|Statsarkivet]] (1927).{{byline|Kjersti Lie|2015}}
</gallery>
</gallery>


Skribenter
87 027

redigeringer