Hagen (Bykle gnr 3/5): Forskjell mellom sideversjoner

bilete
m (korr)
(bilete)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Hagen
| navn          = Hagen
| bilde        =  
| bilde        = Berdalen 17.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Hagen 18.7.1965. {{byline|Fjellanger-Widerøe}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 14: Linje 14:
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| gnr          = 3
| gnr          = 3
| bnr          =  
| bnr          = 5
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Berdalen 18.jpg|I dag er Hagen så tilgrodd med skog, at det er vrangt å få eit brukeleg bilete av tunet. I staden set me difor inn eit utsyn frå Hagen mot Vatnedalsdammen. Taka i Hagen er såvidt synlege i underkant av biletet. |Aanund Olsnes|2005}}
'''[[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen]]''', som er det neste i rudningsrekkja i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]] etter [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]] og [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]], er den nedarste eininga. Når ein har køyrt opp bakkane frå Berdalsbru er altså tunet her det fyrste ein kjem til. Opphavleg var bruket [[husmannsplass]] under Der uppe, men det vart tidleg sjølveigarbruk.  
'''[[Hagen (Bykle gnr 3/5)|Hagen]]''', som er det neste i rudningsrekkja i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]] etter [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]] og [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]], er den nedarste eininga. Når ein har køyrt opp bakkane frå Berdalsbru er altså tunet her det fyrste ein kjem til. Opphavleg var bruket [[husmannsplass]] under Der uppe, men det vart tidleg sjølveigarbruk.  


Bruksnamnet er det gamalnorske ''hagi'', m, i tydinga «Jordstykke som er udlagt til Havnegang eller Græsgang for Feet» (Fritzner, J.: ''Ordbog over det gamle norske Sprog'', I, 1886, 689a). Olav Haslemo (h.oppgv. norsk 1968, 171) peikar på at ordet ikkje er vanleg i denne tydinga i målføret, og dette meiner me er eigna til å styrke ein tanke om at namnet ikkje er særleg gamalt, og berre vart hangande ved bruket etter at ein [[Røldal|røldøl]] som skreiv seg med etternamnet Hagen flutte hit i 1837. Me kjem attende til den mannen, men fyrst lyt me sjå på ei rekkje med eldre oppsitjarar.  
Bruksnamnet er det gamalnorske ''hagi'', m, i tydinga «Jordstykke som er udlagt til Havnegang eller Græsgang for Feet» (Fritzner, J.: ''Ordbog over det gamle norske Sprog'', I, 1886, 689a). Olav Haslemo (h.oppgv. norsk 1968, 171) peikar på at ordet ikkje er vanleg i denne tydinga i målføret, og dette meiner me er eigna til å styrke ein tanke om at namnet ikkje er særleg gamalt, og berre vart hangande ved bruket etter at ein [[Røldal|røldøl]] som skreiv seg med etternamnet Hagen flutte hit i 1837. Me kjem attende til den mannen, men fyrst lyt me sjå på ei rekkje med eldre oppsitjarar.  


Dei fyrste me kan vita budde her er Søren Aslaksson Mosdøl og Gunhild, andre kona hans, og desse meiner me kom hit kring 1750. Søren hadde vore [[foddog]]smann i [[Evre Mosdøl (Bykle gnr 13/3)|Mosdøl]], bnr 3, då han vart enkemann i 1744. Men då han noko seinare gifte seg omatt med Gunhild, vart det til at dei flutte hit, og vart husmannsfolk. Nokre år etter dette att, kring 1760, flutte dottera Gunvor og Svenke Alvsson, mannen hennes, i hop med Søren og Gunhild. Søren er nøyare omtala i bolken om Mosdøl, men dottera og familien hennes set me opp her.  
Dei fyrste me kan vita budde her er Søren Aslaksson Mosdøl og Gunhild, andre kona hans, og desse meiner me kom hit kring 1750. Søren hadde vore [[foddog]]smann i [[Evre Mosdøl (Bykle gnr 13/3)|Mosdøl]], bnr 3, då han vart enkemann i 1744. Men då han noko seinare gifte seg omatt med Gunhild, vart det til at dei flutte hit, og vart husmannsfolk. Nokre år etter dette att, kring 1760, flutte dottera Gunvor og Svenke Alvsson, mannen hennes, i hop med Søren og Gunhild.</onlyinclude> Søren er nøyare omtala i bolken om Mosdøl, men dottera og familien hennes set me opp her.  
   
   
'''Gunvor Sørensdtr. Mosdøl''', f 1727, d etter 1774  
* '''Gunvor Sørensdtr. Mosdøl''', f 1727, d etter 1774  
: g 1754 m Svenke Alvsson Breive, n 1754, d 1774. Born:  
: g 1754 m Svenke Alvsson Breive, n 1754, d 1774. Born:  
:* Gunhild, f 1755, sjå nedanfor  
:* Gunhild, f 1755, sjå nedanfor  
Linje 48: Linje 49:
Me finn heller ikkje nokon Tarjei i Bykle eller Valle, som me kan få til å høve som far åt Gunstein, og det ligg då nærast å tenkje at han har vore innflutt frå ei anna bygd. I den lei peikar det vel også at dei to eldste borna ikkje tykkjest vera døypte i Bykle eller Valle, og sameleis dei namna Gunstein sette på to av sønene sine, Vrål og Bendik heitte dei. Dette er sjeldne namn i Setesdal, men vanlegare sume stader i [[Telemark]], såleis [[Kviteseid]], [[Fyresdal]], [[Mo kommune (Telemark)|Mo kommune]] og [[Skafså]], så utan at me veit meir om det, kan me vel gjeta på at Gunstein kanskje kom frå ei av desse bygdene.  
Me finn heller ikkje nokon Tarjei i Bykle eller Valle, som me kan få til å høve som far åt Gunstein, og det ligg då nærast å tenkje at han har vore innflutt frå ei anna bygd. I den lei peikar det vel også at dei to eldste borna ikkje tykkjest vera døypte i Bykle eller Valle, og sameleis dei namna Gunstein sette på to av sønene sine, Vrål og Bendik heitte dei. Dette er sjeldne namn i Setesdal, men vanlegare sume stader i [[Telemark]], såleis [[Kviteseid]], [[Fyresdal]], [[Mo kommune (Telemark)|Mo kommune]] og [[Skafså]], så utan at me veit meir om det, kan me vel gjeta på at Gunstein kanskje kom frå ei av desse bygdene.  
   
   
'''Gunstein Tarjeisson''', f ca. 1698, d 1784  
* '''Gunstein Tarjeisson''', f ca. 1698, d 1784  
: g m Birgit Olavsdtr., f 1704, d 1791. Born:  
: g m Birgit Olavsdtr., f 1704, d 1791. Born:  
:* Gro, f ca 1733, g 1761 m Arne Åsmundsson Berdalen, sjå Berdalen [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]]
:* Gro, f ca 1733, g 1761 m Arne Åsmundsson Berdalen, sjå Berdalen [[Der uppe (Bykle gnr 3/4)|Der uppe]]
Linje 75: Linje 76:
På den skisserte bakgrunnen vart han inntil vidare buande på Hovden, men eit par år seinare kom han nok til semje med faren. Iallfall ser me at han flutte hit og overtok.  
På den skisserte bakgrunnen vart han inntil vidare buande på Hovden, men eit par år seinare kom han nok til semje med faren. Iallfall ser me at han flutte hit og overtok.  
   
   
'''Vrål Gunsteinsson Berdalen''', f 1738, d 1803  
* '''Vrål Gunsteinsson Berdalen''', f 1738, d 1803  
: g 1767 m Hæge Salmundsdtr. Breive, f 1735, d 1806. Born:  
: g 1767 m Hæge Salmundsdtr. Breive, f 1735, d 1806. Born:  
:* Birgit, f 1768, d 1787  
:* Birgit, f 1768, d 1787  
Linje 93: Linje 94:
Gunvor, dotter åt Vrål, og mannen hennes, tykkjest ha budd hjå foreldra hennes fyrste bilet etter giftarmålet. Sidan vart dei ei stund bruksfolk i Systog Stavenes, men mannen vart omtala med adresse Berdalen då han vart gravlagd, og me set dei opp på denne staden. Det var ho som hadde heime her, men av framstillingstekniske grunnar set me likevel opp han fyrst i familieoversynet:  
Gunvor, dotter åt Vrål, og mannen hennes, tykkjest ha budd hjå foreldra hennes fyrste bilet etter giftarmålet. Sidan vart dei ei stund bruksfolk i Systog Stavenes, men mannen vart omtala med adresse Berdalen då han vart gravlagd, og me set dei opp på denne staden. Det var ho som hadde heime her, men av framstillingstekniske grunnar set me likevel opp han fyrst i familieoversynet:  
   
   
'''Knut Hakesson''', f 1766, d 1799  
* '''Knut Hakesson''', f 1766, d 1799  
: g 1. 1791 m Anne Såvesdtr. Kvålen, f 1770, d 1793. Born:  
: g 1. 1791 m Anne Såvesdtr. Kvålen, f 1770, d 1793. Born:  
:* Såve, f 1793, g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, sjå nedanfor  
:* Såve, f 1793, g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, sjå nedanfor  
Linje 129: Linje 130:
{{sitat|«Då avlept'an håvonno al'e av kver stokk'e. Ve'en va ovhar 'e: 'De va som eg hoggji jønn', fortålde Såvi Knutsson». Og Såve var etter tradisjonen mykje til rødar og forteljar. Den tid han arbeidde med Innistog-tunet budde han i Mosdøl. «Folk samla seg der for å høyre med han fortålde», fortalde Jon O. Løyland.}}  
{{sitat|«Då avlept'an håvonno al'e av kver stokk'e. Ve'en va ovhar 'e: 'De va som eg hoggji jønn', fortålde Såvi Knutsson». Og Såve var etter tradisjonen mykje til rødar og forteljar. Den tid han arbeidde med Innistog-tunet budde han i Mosdøl. «Folk samla seg der for å høyre med han fortålde», fortalde Jon O. Løyland.}}  
   
   
'''Såve Knutsson''', f 1792, d 1874  
* '''Såve Knutsson''', f 1792, d 1874  
: g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, f 1794, d 1873. Born:  
: g 1821 m Ingebjørg Jonsdtr. Breive, f 1794, d 1873. Born:  
:* Anne, f 1822, g 1. 1851 m em Bjørn Jonsson Sigurdsli, Mo, f 1798, d 1856, busett [[Lundtveit (Tokke)|Lundtveit]], Mo, g 2. 1858 m Jørund Jørundsson Juvland, [[Hjartdal]], f 1834, busett [[Slettetveit (Tokke)|Slettetveit]], Mo, til Amerika med 6 born 1866, born:  
:* Anne, f 1822, g 1. 1851 m em Bjørn Jonsson Sigurdsli, Mo, f 1798, d 1856, busett [[Lundtveit (Tokke)|Lundtveit]], Mo, g 2. 1858 m Jørund Jørundsson Juvland, [[Hjartdal]], f 1834, busett [[Slettetveit (Tokke)|Slettetveit]], Mo, til Amerika med 6 born 1866, born:  
Linje 153: Linje 154:
På det punktet slepper me desse innflutte mobyggjane or syne, og vender attende til ætta frå Hagen. Den fyrste me då skal sjå på er Bendik Vrålsson, bror åt den Gunvor som var kona åt halvbror av Såve Knutsson. Også han tykkjest ha halde til her på bruket berre av og til, men me veit ingen annan stad der han meir høyrde heime.  
På det punktet slepper me desse innflutte mobyggjane or syne, og vender attende til ætta frå Hagen. Den fyrste me då skal sjå på er Bendik Vrålsson, bror åt den Gunvor som var kona åt halvbror av Såve Knutsson. Også han tykkjest ha halde til her på bruket berre av og til, men me veit ingen annan stad der han meir høyrde heime.  
   
   
'''Bendik Vrålsson Berdalen''' f 1781, d fyre 1865  
* '''Bendik Vrålsson Berdalen''' f 1781, d fyre 1865  
: g 1818 m Asbjørg Sveinungsdtr. Rui, f 1783, d 1873. Born, iallfall:  
: g 1818 m Asbjørg Sveinungsdtr. Rui, f 1783, d 1873. Born, iallfall:  
:* Hæge, f 1818, d 1818  
:* Hæge, f 1818, d 1818  
Linje 167: Linje 168:
Dei neste me veit om budde her på bruket er Olav Torsteinsson og familien hans. Olav var fødd i Berdalen i 1794, så foreldra hans har nok vore busetar i Der nede det året. Namna deira var Torstein Nilsson og Anne Torbjørnsdotter. Me har omtala dei nærare under [[Ørnefjødd (Bykle gnr 6/5)|Ørnefjødd]], der dei budde i 1801, men på denne staden skal nemnast at Torstein var [[Tinn kommune|tinndøl]], og bror til Nils Nilsson, som me har fortalt meir om i bolkane om Der nede og Bjones, gnr 16, bnr 8. I denne omgangen skal det handle om sonen og familien hans. Me set han opp med etternamn Ørnefjødd, avdi hovudomtalen av foreldra hans står i bolken om den verestaden.  
Dei neste me veit om budde her på bruket er Olav Torsteinsson og familien hans. Olav var fødd i Berdalen i 1794, så foreldra hans har nok vore busetar i Der nede det året. Namna deira var Torstein Nilsson og Anne Torbjørnsdotter. Me har omtala dei nærare under [[Ørnefjødd (Bykle gnr 6/5)|Ørnefjødd]], der dei budde i 1801, men på denne staden skal nemnast at Torstein var [[Tinn kommune|tinndøl]], og bror til Nils Nilsson, som me har fortalt meir om i bolkane om Der nede og Bjones, gnr 16, bnr 8. I denne omgangen skal det handle om sonen og familien hans. Me set han opp med etternamn Ørnefjødd, avdi hovudomtalen av foreldra hans står i bolken om den verestaden.  
   
   
'''Olav Torsteinsson Ørnefjødd''', f 1794, d 1868  
* '''Olav Torsteinsson Ørnefjødd''', f 1794, d 1868  
: g 1816 m Gunvor Olavsdtr. Berdalen, 1796, d [[Stavanger]] 1873. Born:  
: g 1816 m Gunvor Olavsdtr. Berdalen, 1796, d [[Stavanger]] 1873. Born:  
:* Torstein, f 1816, g 1846 m Tone Olavsdtr. Dysje, til [[Stavanger]] 1850, sidan Amerika (?), sjå nedanfor  
:* Torstein, f 1816, g 1846 m Tone Olavsdtr. Dysje, til [[Stavanger]] 1850, sidan Amerika (?), sjå nedanfor  
Linje 218: Linje 219:
Då Olav og Gunvor reiste åt Ljosådalen, selde dei bruket her til eit ektepar som kom flytjande hit frå [[Uppigard Åse (Tokke gnr 15/1)|Uppigard Åse]] i Mosokn, gnr 15, bnr 1.  
Då Olav og Gunvor reiste åt Ljosådalen, selde dei bruket her til eit ektepar som kom flytjande hit frå [[Uppigard Åse (Tokke gnr 15/1)|Uppigard Åse]] i Mosokn, gnr 15, bnr 1.  


'''Knut Olavsson Felland''', f ca 1773, d 1828  
* '''Knut Olavsson Felland''', f ca 1773, d 1828  
: g 2. 1825 m e Torbjørg Jakobsdotter Åse, f 1780, d 1843  
: g 2. 1825 m e Torbjørg Jakobsdotter Åse, f 1780, d 1843  
: Hennes born frå fyrste ekteskap:  
: Hennes born frå fyrste ekteskap:  
Linje 236: Linje 237:
Trass i desse hendingane vart Torbjørg Jakobsdotter buande i Berdalen livet ut. I 1837 selde ho bruket for 250 speciar og foddog. Kauparen denne venda flutte hit frå Røldal:  
Trass i desse hendingane vart Torbjørg Jakobsdotter buande i Berdalen livet ut. I 1837 selde ho bruket for 250 speciar og foddog. Kauparen denne venda flutte hit frå Røldal:  


'''Helge Olavsson Hagen''', f 1777, d 1854  
* '''Helge Olavsson Hagen''', f 1777, d 1854  
: g 1815 m Margit Hallvardsdtr. Uttun, f 1780, d 1850. Born, iallfall:  
: g 1815 m Margit Hallvardsdtr. Uttun, f 1780, d 1850. Born, iallfall:  
:* Olav, f 1815, seinare lagnad ukj.  
:* Olav, f 1815, seinare lagnad ukj.  
Linje 262: Linje 263:
Men i alle høve, frå 1898 hadde Bjerke og Foss eigedomen til 1907, då han gjekk på auksjon til [[Sætersdalen (foretak)|A/S Sætersdalen]]. Sidan var selskapet eigar inntil Salmund Olavson Berdalen frå Bjones under Der nede gjekk til ekspropriasjonssak etter jordlova. Denne saka vann han fram med, og i 1938 fekk han skøyte på bnr 5, Hagen for kr 4500 «på de betingelser som er fastsatt ved skjøn av ankenemnden». Mellom desse vilkåra var at A/S Sætersdalen skulle få behalde ein stor del av utmarka til eigedomen, for i 1939 vart ein parsell kalla Hagegarden, bnr 15, utskilt frå Hagen, med ei landskyld på 46 øre. På denne teigen skulle A/S Sætersdalen eige grunnen, men Salmund ha rett til slått, lauvskog og beite. Det som etter dette var att av bnr 5, med ei landskyld på 10 øre, åtte Salmund fullt ut.  
Men i alle høve, frå 1898 hadde Bjerke og Foss eigedomen til 1907, då han gjekk på auksjon til [[Sætersdalen (foretak)|A/S Sætersdalen]]. Sidan var selskapet eigar inntil Salmund Olavson Berdalen frå Bjones under Der nede gjekk til ekspropriasjonssak etter jordlova. Denne saka vann han fram med, og i 1938 fekk han skøyte på bnr 5, Hagen for kr 4500 «på de betingelser som er fastsatt ved skjøn av ankenemnden». Mellom desse vilkåra var at A/S Sætersdalen skulle få behalde ein stor del av utmarka til eigedomen, for i 1939 vart ein parsell kalla Hagegarden, bnr 15, utskilt frå Hagen, med ei landskyld på 46 øre. På denne teigen skulle A/S Sætersdalen eige grunnen, men Salmund ha rett til slått, lauvskog og beite. Det som etter dette var att av bnr 5, med ei landskyld på 10 øre, åtte Salmund fullt ut.  


{{thumb|Berdalen 19.jpg|Stoga i Hagen frå 1947 slik ho såg ut 5.8.2005.|Aanund Olsnes}}
Salmund var son åt Olav Tarjeisson Bjones og andre kona, Gyro Salmundsdotter, fødd Breive.  
Salmund var son åt Olav Tarjeisson Bjones og andre kona, Gyro Salmundsdotter, fødd Breive.  
   
   
'''Salmund Olavson Berdalen''', f 1899, d 1986  
* '''Salmund Olavson Berdalen''', f 1899, d 1986  
: g 1. 1934 m Anne Kristine Olsdtr. Breive, f 1894, d 1976, ikkje born.
: g 1. 1934 m Anne Kristine Olsdtr. Breive, f 1894, d 1976, ikkje born.
: g 2. 1979 m e Turid Hallvardsdtr. Breive, f 1906, ikkje born.
: g 2. 1979 m e Turid Hallvardsdtr. Breive, f 1906, ikkje born.
Linje 285: Linje 287:
* {{folketelling|bf01058332001455|Berdalen|1801|Valle prestegjeld|nn}}
* {{folketelling|bf01058332001455|Berdalen|1801|Valle prestegjeld|nn}}


{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Berdalen Der nede]]|[[Jeiskeli (Bykle gnr 3/7)|Jeiskeli]]}}


[[kategori:Garder]]
[[kategori:Garder]]
[[kategori:Bykle kommune]]
[[kategori:Bykle kommune]]
{{artikkelkoord|59.44788|N|7.42323|Ø}}
{{artikkelkoord|59.44788|N|7.42323|Ø}}
{{F1}}