Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korrektur
m (Det heter Hakadal verk uten s. Oppslagsordet må også endres.) |
(korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på Hakadal Verk|Olve Utne}} | {{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på Hakadal Verk|Olve Utne}} | ||
'''Hakadal Verk''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk. | '''[[Hakadal Verk]]''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk. | ||
Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum kommune|Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder. | Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder. | ||
I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda | I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobba for verket. I løpet av 1700-tallet ble det også åpna et teglverk. | ||
I [[1716]] | I [[1716]] overnatta oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket. | ||
Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar. | Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier, forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar. | ||
Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], | Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arva det, og da han døde i [[1897]], tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||