Hakadals Verk: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|0787 Hakadal verk - teglverket.jpg|Teglverket på Hakadals Verk|Olve Utne}}

'''Hakadals Verk''', opprinnelig ''Hadelands Verk'', ble grunnlagt rundt [[1550]] og er dermed et av landets tidligste jernverk.  

Verket tok først imot malm fra [[Grua]] på [[Hadeland]]. Etterhvert kom det også malm fra gruver i åsen mellom [[Hakadal]] og [[Gjerdrum]]. Disse ble uttømt, og på begynnelsen av [[1800-tallet]] ble [[Greveveien]] mellom Hakadal og [[Maridalen]] anlagt for å ta imot malm fra [[Bærum]] og [[Dikemark]]. Det kom også malm fra [[Nes Jernverk]], som ble kjørt på slede på isen inn [[Oslofjorden]] og så på Greveveien.  

Ved grunnleggelsen var verket et offentlig foretak, oppretta på kongelig befaling. I [[1624]] overtok et [[participantskap]], som fikk betydelige jordeiendommer og privilegier fra kongen. Participantskapet hadde rett til å drive malmbryting og kullbrenningen på store områder.  

I [[1697]] tok familien [[Robsahm-slekten|Robsahm]] over. Hakadal var ei jernverksbygd, der også de få selveierne i bygda jobbet for verket.

I [[1716]] overnattet oberst Löwen og hans avdeling svenske dragoner på verket.  

Verket ble solgt til Collet og Leuch i [[1731]]. Det ble deretter solgt til familien Sverdrup, og så til [[Jens Moss]]. Mens han var eier forfalt verket, og i [[1798]] kjøpte [[Bernt Anker]] det. [[Peder Anker]] tok det over i [[1820]], og forente det dermed med tre andre gods; [[Bærums Verk]], [[Sørkedalsgodset]] og [[Nordmarksgodset]]. Til sammen utgjorde disse omkring en halv million dekar.  

Ved Peder Ankers død tok hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]] over. Sønnen, baron [[Harald Wedel-Jarlsberg]], arvet det, og da han døde i [[1897]] tok hans svigersønn statsminister [[Carl Løvenskiold]] over. Jernverket hadde da blitt lagt ned, i [[1869]]. Løvenskiold-slekta eier fortsatt eiendommen.