Hakavik kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Kilder og referanser: omkat) |
m (slår sammen et par avsnitt) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes vanligvis noe om hverandre, også om Hakavik. Det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er Hakavik ''kraftverk''. Hakavik ''kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i. | Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes vanligvis noe om hverandre, også om Hakavik. Det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er Hakavik ''kraftverk''. Hakavik ''kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i. | ||
Kraftverket ble satt i drift i [[1922]] for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammensbanen (Kristiania – Drammen). Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. | Kraftverket ble satt i drift i [[1922]] for å produsere strøm til elektrifiseringen av Drammensbanen (Kristiania – Drammen). Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget (fredet). | ||
I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget (fredet). | |||
Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går ''en'' kraftledning til [[Asker]], og ''en'' til Skollenborg i [[Kongsberg]] / Neslandsvatn i [[Drangedal]]. (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet. I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo''). | Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går ''en'' kraftledning til [[Asker]], og ''en'' til Skollenborg i [[Kongsberg]] / Neslandsvatn i [[Drangedal]]. (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet. I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo''). | ||
Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra [[Øksenvannet]] (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra [[Hajaren]] i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km². | Kraftverket utnytter et fall på 389 meter fra [[Øksenvannet]] (med betong-gravitasjonsdam) til Eikeren. Det blir også overført vann fra [[Hajaren]] i Kongsberg kommune. Nedbørsfeltet er på 38,5 km². Vannet blir ført inn til kraftstasjonen i en bratt rørgate. Normal årsproduksjon er 21 GWh. | ||
Vannet blir ført inn til kraftstasjonen i en bratt rørgate. Normal årsproduksjon er 21 GWh. | |||
Hakavik er ett av kun to kraftverk i landet som produserer strøm ''kun'' til jernbaneformål (med frekvens 16 2/3 Hz), det andre er Kjosfoss kraftverk i [[Flåmsdalen]] i [[Aurland kommune]]. | Hakavik er ett av kun to kraftverk i landet som produserer strøm ''kun'' til jernbaneformål (med frekvens 16 2/3 Hz), det andre er Kjosfoss kraftverk i [[Flåmsdalen]] i [[Aurland kommune]]. | ||