lokalhistoriewiki.no

Hakon Bernhard Hansen

Hakon Bernhard Hansen (født  i Christiania 17. mars 1846, død i Grue 18. mars 1916) var offiser med en omfattende militær karriere. Han var sjef for Generalstaben mellom 1899 og 1914, og spilte da en sentral rolle i planleggingen av den militære forsvarsberedskapen i årene før unionsoppløsningen i 1905.

Hakon Bernhard Hansen.
Foto: Faksimile fra Norske hær og flaate (1914).

Familie

Hakon Bernhard Hansen var sønn av Kristoffer (Christoffer) Hansen (1818–1894) fra Odal, og Christiane Johnsdatter (1820-1867) fra Eidsvoll. Faren var skomakermester og drev skotøyforretning i Tollbugata i Kristiania. Han var gift med Dorthe, født Huseby (1849-1926) fra Grue, datter av skogeier Ole Olsen Huseby (1823-1911). De hadde to barn, en datter, den senere fru Inga Gjems, og sønnen Tjostulf Bernard Falkner (senere kjent som godseier Falkner da han overtok familieeiendommen Grøset i Grue etter sin mors død).

Liv og virke

Hakon Bernhard Hansen ble offiser i 1866.  Han ble premierløytnant i 1870, og gikk i 1873 inn i generalstaben som aspirant. Han ble  adjoint i generalstaben i 1876, kaptein i 1882, og oberstløytnant i 1894. 

Hansen var sjef for Armekommandoens ekspedisjonsavdeling 1894-1897. Han var deretter, fram til 1899, sjef for Hedemarkens Landvernssbataljon. I  1899 var han militærkonsulent ved statsrådsavdelingen i Stockholm, før han ble sjef for Generalstaben (med generalmajors grad) 11. juli 1899, en posisjon han hadde til 17. mars 1914. I den forbindelse spilte Hansen en sentral rolle i planleggelsen av den militære forsvarsberedskap i årene før unionsoppløsningen i 1905. 

I stortingsperioden 1895-1897 var Hansen valgt som 1. suppleant fra Kristiania (Venstre), og møtte en kort tid på Stortinget.

De siste årene av livet bodde Hansen på Grøset herregård i Grue, og deltok i forvaltningen av en stor tilhørende skogseiendom, Grøset seterskog. Eiendommen tilhørte egentlig hans kone, som var enearving etter sin far, skogeier Ole Olsen Huseby, som døde i 1911.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Kristiania i 1891 er Hakon Bernhard Hansen oppført sammen med kona Dorthe og to barn på adressen Akersgata 67. Ved folketellingen samme sted for 1900 er familien oppført i Uranienborgveien 23 (Hansens tittel er generalmajor).  Ved folketellingen for 1910, fortsatt i Kristiania, er adressen Solligata 3.

Ettermæle

 
Hakon Bernhard Hansen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en usignert nekrolog over Hakon Bernhard Hansen i Aftenpostens aftennummer 18. mars 1916 ble han beskrevet slik (utdrag):

Det var et langt og frugtbringende arbeide for vort forsvar, general Hansen kunde se tilbake paa, da han i 1914 traadte tilbage fra stillingen som chef for armeens generalstab, en stilling, som han havde beklædt i 15 aar og i hvilken han havde deltaget i udformingen og gjennemførelsen af de betydningsfulde forslag til forbedring av vort hærvesen, som er fremkommet siden 90-aarene. ...  General Hakon Hansen har med sine udprægede militære interesser og sin fræmragende dygtighed i forbindelse med en stor arbeidskraft udført et stort og betydningsfuldt arbeide i vor hær: han har bl.a. inlagt sig fortjenester af hærordningen, grænsefortene, jernbanernes udnyttelse i militære øiemed og vore militære forberedelser i 1905.

Hakon Bernhard Hansen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har påskriften "Chef for Generalstaben 1899-1914".

"Generalmajor Hakon Hansens gullmedalje" er en medalje til belønning av militærvitenskapelig arbeid.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hakon_Bernhard_Hansen&oldid=1630182»