Halász Ignácz: Forskjell mellom sideversjoner

m (kategorisplitting)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Halász Ignácz]]''' eller '''Ignaz Fischer''' (f. [[26. mai]] [[1855]] i Tés i Ungarn, d. [[9. april]] [[1901]] i Budapest) var ein [[Ungarn|ungarsk]]-[[asjkenazím|jødisk]] [[filolog]] som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere [[samiske språk]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Halasz 1885 s. 000-1.jpg|Tittelbladet til ''Sprachtexte im schwedisch-lappischen Dialecte der Lule- und Pite-lappmark'' (1885)}}'''[[Halász Ignácz]]''' eller '''Ignaz Fischer''' (f. [[26. mai]] [[1855]] i Tés i Ungarn, d. [[9. april]] [[1901]] i Budapest) var ein [[Ungarn|ungarsk]]-[[asjkenazím|jødisk]] [[filolog]] som i Skandinavia særlig er kjent for arbeidet sitt med å dokumentere [[samiske språk]].


<onlyinclude>Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den [[26. mai]] [[1855]]. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved [[Universitetet i Budapest]]. Frå [[1877]] til [[1892]] underviste han ved [[Obergymnasium|overgymnaset]] i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved [[Universitetet i Klausenburg]]. Mellom [[1880]] og [[1890]] sendte [[Det ungarske vitskapsakademiet]] han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant [[samar|samane]]. </onlyinclude> Blant samane gjorde han omfattande innsamling av språklige data for komparativ lingvistikk så vel som av meir litterære folkeminne.
Ignaz Fischer vart fødd i Tés laurdag den [[26. mai]] [[1855]]. Han gikk på gymnas i Veszprim og Stuhlweissenburg og studerte så ved [[Universitetet i Budapest]]. Frå [[1877]] til [[1892]] underviste han ved [[Obergymnasium|overgymnaset]] i Stuhlweissenburg, og i 1893 vart han utnemnt til professor i ungarsk filologi ved [[Universitetet i Klausenburg]]. Mellom [[1880]] og [[1890]] sendte [[Det ungarske vitskapsakademiet]] han til Noreg og Sverige for å gjera filologisk feltarbeid blant [[samar|samane]]. </onlyinclude>Blant samane gjorde han omfattande innsamling av språklige data for komparativ lingvistikk så vel som av meir litterære folkeminne.


[[image:Halasz 1885 s. 000-1.jpg|thumb|right|300px|Tittelbladet til ''Sprachtexte im schwedisch-lappischen Dialecte der Lule- und Pite-lappmark'' (1885)]]
Av dei viktigaste verka hans kan nemnast ''Ritkábbés homályosabb képzök'' (‘Om sjeldne formative lydar’; krona av vitskapsakademiet), ''Magyar szók az eszaki szláv nyelvekben'' (‘Om ungarske ord i nordslaviske språk’), ''Svéd-lapp nyelv'' (‘Svensk-samisk språk’) og ''Az ugorszamojed nyelvrokonság'' (‘om ugrosamojedisk språkslektskap’). I tillegg til desse verka samla han inn og omsette finske folkesongar, omsette ''[[Grimms eventyr]]'' og samla inn og gav ut ungarske folkeeventyr.
Av dei viktigaste verka hans kan nemnast ''Ritkábbés homályosabb képzök'' (‘Om sjeldne formative lydar’; krona av vitskapsakademiet), ''Magyar szók az eszaki szláv nyelvekben'' (‘Om ungarske ord i nordslaviske språk’), ''Svéd-lapp nyelv'' (‘Svensk-samisk språk’) og ''Az ugorszamojed nyelvrokonság'' (‘om ugrosamojedisk språkslektskap’). I tillegg til desse verka samla han inn og omsette finske folkesongar, omsette ''[[Grimms eventyr]]'' og samla inn og gav ut ungarske folkeeventyr.


Linje 30: Linje 29:
[[kategori:fødsler i 1855]]
[[kategori:fødsler i 1855]]
[[kategori:dødsfall i 1901]]
[[kategori:dødsfall i 1901]]
[[Kategori:Forside 1901]]