Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Galleri
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:'''''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | :'''''Halden''' kan også også vise til [[Halden (gård i Bærum)]]'' | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428009-191.jpg|Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra ''Nordiska taflor''.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}} | {{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen.|Liv Bjørnhaug Johansen}} | ||
<onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt '''Frederikshald''' eller '''Fredrikshald'''. | <onlyinclude>'''[[Halden]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Halden kommune]] i [[Østfold]]. Den ligger ved elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]], og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt '''Frederikshald''' eller '''Fredrikshald'''. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
==By== | ==By== | ||
{{thumb|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg|Utsikt over Halden fra Roland skanse ved Fredriksten festning.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | |||
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. | ||
{{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | {{Utdypende artikkel|Bjelkefeiden}} | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Industribyen== | ==Industribyen== | ||
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] | På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig økonomisk sentrum i området. I [[1813]] etablerte [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]] sin Bomuldsfabrique, senere [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i [[Tistedalen]] og som startet produksjonen i 1815. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | ||
Etableringen av [[Haldenkanalen]] fra 1849 skulle også få betydning for byen som utskipningshavn og den kommende trelastindustrien i byen. | Etableringen av [[Haldenkanalen]] fra 1849 skulle også få betydning for byen som utskipningshavn og den kommende trelastindustrien i byen. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==1900-tallet== | ==1900-tallet== | ||
I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]]. | I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]]. | ||