Halden kommune: Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst            =  

| historisknavn        = Fredrikshald

| grunnlagt            =  

| sammenslåing          =

| annet                =  

}}

Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred|Berg]] og [[Idd herred|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.  

Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.  

===By===

I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.  

[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|thumb|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline|Axel Lindahl}}]]

[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.

Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som [[Skobyen Halden|skoby]]. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.

===1900-tallet===

I [[Karlstadforliket]], som satte betingelsene for [[unionsoppløsningen 1905|unionsoppløsningen]] i [[1905]], ble det bestemt at grenseområdet mot Sverige skulle demilitariseres. Festninger og skanser nær grensen skulle avvæpnes og gjøres ubrukelige. Fredriksten festning ble spart, men opphørte å være en aktiv festning.  

En ny industrigren kom også til. Fra slutten på 1800-tallet til slutten av 1900-tallet har det vært hele sytten skofabrikker i Halden. I 1950-årene var 800 mennesker ansatt i skotøyindustrien, og lagde 800 000 par i året. Hvert femte par sko i landet ble laget i Halden, som fikk tilnavnet Norges skotøyhovedstad. Det hele begynte da [[Johannes Carlsson]] etablerte en skofabrikk i [[Tistedalen]] med fire ansatte. Den flyttet til [[Kongens Brygge (Halden)|Kongens Brygge]] i sentrum i [[1896]], og fikk navnet [[Haldens Skotøifabrik|A/S Haldens Skotøifabrik]]. I [[1936]] hadde fabrikken hele 250 ansatte. Ti tiår senere, i [[1956]], ble fabrikken den første av de store skofabrikkene som måtte legge ned. En annen kjent skofabrikk var [[J.T. Halvorsens Skofabrikk]], grunnlagt i 1896. Den var særlig kjent for Halvorsens sjøstøvler, som ble brukt av fiskere langs hele kysten, og Folkestøvelen fra 1920-årene. Under [[andre verdenskrig]] ble det laget sko av papp, papir og fiskeskin, de fleste av dem behørig merket med «Skoen garanteres ikke». Den siste fabrikken som var igjen var [[Casko Skofabrikk|Casko Skofabrikk A/S]] på [[Øberg (Halden)|Øberg]] i Tistedalen, som stengte dørene i [[1998]].  

==Eksterne lenker==

[[Kategori:Halden kommune|  ]]