Halden kommune: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_kommune|
{{Infoboks kommune
navn=Halden|
| bgfarge              =
bilde=|
| navn                 = Halden
bildetekst=|
| våpen                = 0101 Halden komm.png
våpen=|
| kart                  = {{PAGENAME}}
kommunenummer=0101|
| bilde                 =  
fylkenavn=[[Østfold]]|
| bildestr              =
administrasjonssenter=Halden|
| bildetekst           =  
areal=640|
| historisknavn        = Fredrikshald
befolkning=|
| kommunenummer         = 3001
befolkningsår=|
| fylke                = [[Viken fylke|Viken]]
målform=Bokmål|
| administrasjonssenter = [[Halden]]
url=www.halden.kommune.no|
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
ordførernavn=[[Per Kristian Dahl]]|
| grunnlagt            =
ordførerparti=[[Arbeiderpartiet|Ap]]|
| sammenslåing          =
ordførerår=[[2003]]|
| fradeling            =
gallery=foo|
| målform               = Bokmål
annet=}}
| url                   = www.halden.kommune.no
<onlyinclude>'''Halden''', fra [[1665]] til [[1928]] kalt '''Fredrikshald''', er en [[kommune]] og [[by]] i [[Østfold]]. Kommunen grenser til [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] i nord, [[Aremark kommune|Aremark]] i øst, [[Sarpsborg]] i vest og til Sverige i sør, øst og vest.
| annet                =
}}
{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG‎|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0101 Halden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Halden kommune]]''', fra [[1665]] til [[1928]] kalt '''Fredrikshald''', er en [[kommune]] og [[by]] i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Østfold]]). Kommunen grenser til [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] i nord, [[Aremark kommune|Aremark]] i øst, [[Sarpsborg]] i vest og til Sverige i sør, øst og vest.


Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred|Berg]] og [[Idd herred|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.  
Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred|Berg]] og [[Idd herred|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby.  


Halden er også den eneste byen som er nevnt i «[[Ja, vi elsker dette landet]]»: «''Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald''». Dette er en referanse til haldensernes handling i [[1716]], da de satte fyr på byen for å hindre [[Karl XII]] i å ta kontroll under [[det første Norgesfelttoget]]. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av [[Fredriksten festning]] som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i [[1718]].</onlyinclude>
Halden er også den eneste byen som er nevnt i «[[Ja, vi elsker dette landet]]»: «''Thi vi heller landet brente / enn det kom til fall; / husker bare hva som hendte / ned på Fredrikshald''». Dette er en referanse til haldensernes handling i [[1716]], da de satte fyr på byen for å hindre [[Karl XII]] i å ta kontroll under [[det første Norgesfelttoget]]. Byens strategiske betydning ved grensen til Sverige markeres tydelig av [[Fredriksten festning]] som ruver over byen. Festningen er særlig kjent som åstedet for Karl XIIs død i [[1718]].</onlyinclude>
En person fra Halden kalles en ''haldenser''.


==Historie==
==Historie==
Linje 29: Linje 33:
Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.  
Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.  


I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger.
I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der [[Fredriksten festning]] nå ligger.


===By===
===By===


Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene.  
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Nordmand]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene.  


I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.  
I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake.  
Linje 50: Linje 54:


[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|thumb|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline|Axel Lindahl}}]]
[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|thumb|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline|Axel Lindahl}}]]
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge.
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]], senere [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge.


[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.
[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.
Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som [[Skobyen Halden|skoby]]. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.
[[Bilde:Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914.JPG|thumb|Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914]]


===1900-tallet===
===1900-tallet===
I 1901 ble det valgt inn fem kvinnelige kommunestyrerepresentanter i byen. Disse var [[Justine Gundersen]], [[Lina Gustavsen]] og [[Marie Nordby]] for [[Venstre]], og [[Sofie Calmeyer]] og [[Anna Davidsen]] for [[Høyre]].


I [[Karlstadforliket]], som satte betingelsene for [[unionsoppløsningen 1905|unionsoppløsningen]] i [[1905]], ble det bestemt at grenseområdet mot Sverige skulle demilitariseres. Festninger og skanser nær grensen skulle avvæpnes og gjøres ubrukelige. Fredriksten festning ble spart, men opphørte å være en aktiv festning.  
I [[Karlstadforliket]], som satte betingelsene for [[unionsoppløsningen 1905|unionsoppløsningen]] i [[1905]], ble det bestemt at grenseområdet mot Sverige skulle demilitariseres. Festninger og skanser nær grensen skulle avvæpnes og gjøres ubrukelige. Fredriksten festning ble spart, men opphørte å være en aktiv festning.  
Linje 62: Linje 71:
En ny industrigren kom også til. Fra slutten på 1800-tallet til slutten av 1900-tallet har det vært hele sytten skofabrikker i Halden. I 1950-årene var 800 mennesker ansatt i skotøyindustrien, og lagde 800&nbsp;000 par i året. Hvert femte par sko i landet ble laget i Halden, som fikk tilnavnet Norges skotøyhovedstad. Det hele begynte da [[Johannes Carlsson]] etablerte en skofabrikk i [[Tistedalen]] med fire ansatte. Den flyttet til [[Kongens Brygge (Halden)|Kongens Brygge]] i sentrum i [[1896]], og fikk navnet [[Haldens Skotøifabrik|A/S Haldens Skotøifabrik]]. I [[1936]] hadde fabrikken hele 250 ansatte. Ti tiår senere, i [[1956]], ble fabrikken den første av de store skofabrikkene som måtte legge ned. En annen kjent skofabrikk var [[J.T. Halvorsens Skofabrikk]], grunnlagt i 1896. Den var særlig kjent for Halvorsens sjøstøvler, som ble brukt av fiskere langs hele kysten, og Folkestøvelen fra 1920-årene. Under [[andre verdenskrig]] ble det laget sko av papp, papir og fiskeskin, de fleste av dem behørig merket med «Skoen garanteres ikke». Den siste fabrikken som var igjen var [[Casko Skofabrikk|Casko Skofabrikk A/S]] på [[Øberg (Halden)|Øberg]] i Tistedalen, som stengte dørene i [[1998]].  
En ny industrigren kom også til. Fra slutten på 1800-tallet til slutten av 1900-tallet har det vært hele sytten skofabrikker i Halden. I 1950-årene var 800 mennesker ansatt i skotøyindustrien, og lagde 800&nbsp;000 par i året. Hvert femte par sko i landet ble laget i Halden, som fikk tilnavnet Norges skotøyhovedstad. Det hele begynte da [[Johannes Carlsson]] etablerte en skofabrikk i [[Tistedalen]] med fire ansatte. Den flyttet til [[Kongens Brygge (Halden)|Kongens Brygge]] i sentrum i [[1896]], og fikk navnet [[Haldens Skotøifabrik|A/S Haldens Skotøifabrik]]. I [[1936]] hadde fabrikken hele 250 ansatte. Ti tiår senere, i [[1956]], ble fabrikken den første av de store skofabrikkene som måtte legge ned. En annen kjent skofabrikk var [[J.T. Halvorsens Skofabrikk]], grunnlagt i 1896. Den var særlig kjent for Halvorsens sjøstøvler, som ble brukt av fiskere langs hele kysten, og Folkestøvelen fra 1920-årene. Under [[andre verdenskrig]] ble det laget sko av papp, papir og fiskeskin, de fleste av dem behørig merket med «Skoen garanteres ikke». Den siste fabrikken som var igjen var [[Casko Skofabrikk|Casko Skofabrikk A/S]] på [[Øberg (Halden)|Øberg]] i Tistedalen, som stengte dørene i [[1998]].  


I [[1994]] åpnet [[Høgskolen i Østfold]] på [[Remmen]].
I [[1994]] åpnet [[Høgskolen i Østfold]] på [[Remmen (Halden)|Remmen]].


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
* [http://www.halden.folkebibl.no/Slektsforskning.html Halden bibliotek - Slektsforskning]
* [http://www.halden.folkebibl.no/Slektsforskning.html Halden bibliotek - Slektsforskning]


[[Kategori:Halden kommune|  ]]
[[Kategori:Halden kommune|  ]]
[[Kategori:Kommuner i Østfold]]
{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.12257|N|11.38711|Ø}}
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Ladesteder]]
 
{{Q1}}