291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (infoboks, includeonly våpen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = Fredrikshald | | historisknavn = Fredrikshald | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3001 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| administrasjonssenter = Halden | | administrasjonssenter = [[Halden]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt = | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0101 Halden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Halden kommune]]''', fra [[1665]] til [[1928]] kalt '''Fredrikshald''', er en [[kommune]] og [[by]] i [[Østfold]]. Kommunen grenser til [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] i nord, [[Aremark kommune|Aremark]] i øst, [[Sarpsborg]] i vest og til Sverige i sør, øst og vest. | {{thumb|Tista_renner_gjennom_Halden.JPG|Elva Tista renner gjennom Halden og var utgangspunkt for den tidlige industriutviklingen i byen}}<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0101 Halden komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Halden kommune]]''', fra [[1665]] til [[1928]] kalt '''Fredrikshald''', er en [[kommune]] og [[by]] i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Østfold]]). Kommunen grenser til [[Rakkestad kommune|Rakkestad]] i nord, [[Aremark kommune|Aremark]] i øst, [[Sarpsborg]] i vest og til Sverige i sør, øst og vest. | ||
Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred|Berg]] og [[Idd herred|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. | Kommunen består av de tidligere herredene [[Berg herred|Berg]] og [[Idd herred|Idd]] samt den tidligere bykommunen [[Fredrikshald]]. Halden by ligger ved elven [[Tista]], som er nederste del av [[Haldenvassdraget]]. Det oppstod tidlig industri langs elven, og Halden regnes som Norges eldste industriby. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested. | Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested. | ||
I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger. | I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der [[Fredriksten festning]] nå ligger. | ||
===By=== | ===By=== | ||
Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen | Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Nordmand]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene. | ||
I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | I [[1660]] kom neste svenske angrep, denne gang ledet av feltmarskalk Kagg. Huitfeldt ledet forsvaret, og slo tilbake svenskene. Kagg besluttet å beleire byen, og beskjøt den i to dager. Den [[30. januar]] krevde han overgivelse. Nordmennene begynte å gå tom for ammunisjon og mat, men skaffet seg dette ved å sende ut små avdelinger som gjennomførte geriljaangrep. Det hevdes at de også plukket opp svenske kuler og skjøt disse tilbake; mer sannsynlig er det at de brukte blyet til å støpe nye kuler. Den [[12. februar]] stormet Kagg byen, men ble slått tilbake igjen. Svenskene bad om forsterkninger, som ankom [[21. februar]]. Heller ikke dette var nok, og de måtte trekke seg tilbake. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
[[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|thumb|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline|Axel Lindahl}}]] | [[Bilde:Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|thumb|Halden og Fredriksten festning omkring 1890 {{byline|Axel Lindahl}}]] | ||
På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | På [[1800-tallet]] var Fredrikshald et viktig kommersielt sentrum i området. I [[1813]] ble [[Mads Wiels Bomuldspinneri]], senere [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]] i [[Tistedalen]] åpnet. Dette var den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. | ||
[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | [[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet. | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
[[Kategori:Halden kommune| ]] | [[Kategori:Halden kommune| ]] | ||
{{F1}}{{bm}}{{artikkelkoord|59.12257|N|11.38711|Ø}} | |||
{{ | |||