Haldenkanalen: Forskjell mellom sideversjoner

Haldenkanalen (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 09:17

1 287 byte lagt til , 4. mai 2017

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|1016. Ørje. "Turisten" i slusene - no-nb digifoto 20140523 00090 bldsa PK12669.jpg|[[Ørje sluser]] med passasjerbåten [[DS «Turisten»]] som i mange år trafikkerte kanalen.|[[Carl Normann]]}}
-'''[[Haldenkanalen]]''' (opprinnelig ''Fredrikshalds kanal'') ble bygd i [[1849]] for å betjene [[tømmerfløting]]en mellom endestasjonen [[Skulerud stasjon|Skulerud]] på [[Urskog-Hølandsbanen]] og sagbrukene og trelastindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]].
+'''[[Haldenkanalen]]''' (opprinnelig ''Fredrikshalds kanal'') ble bygd i [[1849]] innen [[Haldenvassdraget]] for å betjene [[tømmerfløting]]en mellom endestasjonen [[Skulerud stasjon|Skulerud]] på [[Urskog-Hølandsbanen]] og sagbrukene og trelastindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]]. Haldenvassdraget ble benyttet til [[tømmerfløting]] i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene..
-Kanalen utgjør den opparbeidede delen av [[Haldenvassdraget]], og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene [[Ørje sluser|Ørje]], [[Strømsfoss sluser|Strømsfoss]] og [[Brekke sluser|Brekke]].
+Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene [[Ørje sluser|Ørje]], [[Strømsfoss sluser|Strømsfoss]] og [[Brekke sluser|Brekke]].<onlyinclude>
-Kanalen ble initiert av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] som hadde ideene og planene klare for en kanalisering fra Rødenes til Tistedalen. Denne kanalen skulle også ha kapasitet til å kunne ta dampskip. I 1851 fikk han i stand et interessantskap og startet byggingen, men bare en mindre del av anlegget var ferdig da Soot døde på sin gård Strømfoss i 1859.
+== Historie ==
+Kanalen ble initiert av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] som hadde ideene og planene klare for en kanalisering fra Rødenes til Tistedalen. Denne kanalen skulle også ha kapasitet til å kunne ta dampskip. I 1851 fikk han i stand et interessantskap og startet byggingen året etter, men bare en mindre del av anlegget var ferdig da Soot døde på sin gård Strømfoss i 1859.
-Kanalen har vært i drift siden [[1877]] da Brekke sluser ble gjenoppbygget etter å ha blitt ødelagt i flom i 1861. Strekningen mellom Femsjøen og Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting med blant annet en tømmerrenne ned [[Tistedalsfossen]] slik at tømmeret kunne føres helt ut i Iddefjorden.
+Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen var ferdig kanalisert i 1877 som Haldenkanalen.  Etter oppdemming og kanalisering av vassdraget med dammer og sluseanlegg i [[Stenselva]] ved [[Krappeto sluser|Krappeto]] og [[Brekke sluser|Brekke]] ligger [[Aspern]] og [[Aremarksjøen]] med elvene imellom om lag på samme høyde (mellom 105/106 [[moh]].) og utgjør et felles vannspeil. Skotsbergelva er følgelig et ganske stilleflytende elveløp hvor tømmeret ble slept i gjennom av fløtningsselskapets slepebåter, også gjennom det noe trange sundet som kalles «Tordivelen».
-Tømmerfløtingen opphørte i [[1982]], men passasjertrafikken har fortsatt i sommersesongen fram til våre dager med enkelte avbruddsperioder.<onlyinclude>
+Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting. Gjennom [[Soots kanal]], anlagt 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med [[Mangenvassdraget]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Også mellom Botnvika i [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]], som har avløp til Sverige, var det kanal og ågså en [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] for tømmertransport via [[Skinnerbutjernet]], det såklate [[Otteid-anlegget]].
-== Rute ==
+Haldenkanalen har vært i drift siden [[1877]] da Brekke sluser ble gjenoppbygget etter å ha blitt ødelagt i flom i 1861. Strekningen mellom Femsjøen og Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting med blant annet en tømmerrenne ned [[Tistedalsfossen]] slik at tømmeret kunne føres helt ut i Iddefjorden.
+Krappeto ble neddemmet i forbindelse med anlegget av [[Brekke kraftverk]] i [[1924]] og sluseanlegget ble samlet ved Brekke i fire sluser på til sammen 26,6 meters løftehøyde, noe som er Europas høyeste sammenhengende slusetrapp.
+Tømmerfløtingen opphørte i [[1984]], men passasjertrafikken har fortsatt i sommersesongen fram til våre dager med enkelte avbruddsperioder.
+== Trase ==
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 51: / Linje 58: @@
 | [[Skulerudvannet]] || 118,6 || Forbindelse til [[Urskog-Hølandsbanen]] med endestasjonen [[Skulerud stasjon|Skulerud]], 125 moh. || [[Fil:Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg|100px]]
 |}
-Krappeto ble neddemmet i forbindelse med anlegget av [[Brekke kraftverk]] i 1924 og sluseanlegget ble samlet ved Brekke i fire sluser på til sammen 26,6 meters løftehøyde, noe som er Europas høyeste sammenhengende slusetrapp.
+== Galleri ==
 <gallery widths=175 heights=175>
 Fil:75. D.s "Turisten" ved Tistedal. - no-nb digifoto 20150805 00032 bldsa PK30754.jpg|[[DS «Turisten»]] ved sluttpunktet i [[Tistedalen|Tistedal]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}