Haldenkanalen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen var ferdig kanalisert i 1877 som Haldenkanalen.  Etter oppdemming og kanalisering av vassdraget med dammer og sluseanlegg i [[Stenselva]] ved [[Krappeto sluser|Krappeto]] og [[Brekke sluser|Brekke]] ligger [[Aspern]] og [[Aremarksjøen]] med elvene imellom om lag på samme høyde (mellom 105/106 [[moh]].) og utgjør et felles vannspeil. Skotsbergelva er følgelig et ganske stilleflytende elveløp hvor tømmeret ble slept i gjennom av fløtningsselskapets slepebåter, også gjennom det noe trange sundet som kalles «Tordivelen».  
Den 75 km lange strekningen Femsjøen–Skulerudsjøen var ferdig kanalisert i 1877 som Haldenkanalen.  Etter oppdemming og kanalisering av vassdraget med dammer og sluseanlegg i [[Stenselva]] ved [[Krappeto sluser|Krappeto]] og [[Brekke sluser|Brekke]] ligger [[Aspern]] og [[Aremarksjøen]] med elvene imellom om lag på samme høyde (mellom 105/106 [[moh]].) og utgjør et felles vannspeil. Skotsbergelva er følgelig et ganske stilleflytende elveløp hvor tømmeret ble slept i gjennom av fløtningsselskapets slepebåter, også gjennom det noe trange sundet som kalles «Tordivelen».  


Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting. Gjennom [[Soots kanal]], anlagt 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med [[Mangenvassdraget]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Også mellom Botnvika i [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]], som har avløp til Sverige, var det kanal og også en [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] for tømmertransport via [[Skinnarbutjernet]], det såkalte [[Otteid-anlegget]]. Slik kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.
Strekningen Femsjøen-Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting. Gjennom [[Soots kanal]], anlagt 1847–1849, ble fløtingen i øvre del av Haldenvassdraget forbundet med [[Mangenvassdraget]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Også mellom Botnvika i [[Øymarksjøen]] og [[Store Le]], som har avløp til Sverige, var det kanal og også en [[kjerrat]] for tømmertransport via [[Skinnarbutjernet]], det såkalte [[Otteid-anlegget]]. Slik kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.


Haldenkanalen har vært i drift siden [[1877]] da Brekke sluser ble gjenoppbygget etter å ha blitt ødelagt i flom i 1861. Strekningen mellom Femsjøen og Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting med blant annet en [[tømmerrenne]] ned [[Tistedalsfossen]] slik at tømmeret kunne føres helt ut i Iddefjorden.
Haldenkanalen har vært i drift siden [[1877]] da Brekke sluser ble gjenoppbygget etter å ha blitt ødelagt i flom i 1861. Strekningen mellom Femsjøen og Iddefjorden ble 1909 kanalisert for fløting med blant annet en [[tømmerrenne]] ned [[Tistedalsfossen]] slik at tømmeret kunne føres helt ut i Iddefjorden.
Skribenter
87 027

redigeringer