Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Haldens Bomuldsspinderi & Væveri (vis kilde)
Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:30
, 2. jun. 2023→Galleri
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveris fabrikkbygning fra 1907.|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | {{thumb|Tistedalen 2012 4.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveris fabrikkbygning fra 1907.|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | ||
'''[[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]]''' har adresse [[Fosseveien (Halden)|Fosseveien]] 8 og ble startet av [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]] i [[1813]] da han begynte byggingen av fabrikklokalene til '''Mads Wiels Bomuldsfabrique''' ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]], rundt tre kilometer øst for byens sentrum. | '''[[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]]''' har adresse [[Fosseveien (Halden)|Fosseveien]] 8 og ble startet av [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]] i [[1813]] da han begynte byggingen av fabrikklokalene til '''Mads Wiels Bomuldsfabrique''' ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]], rundt tre kilometer øst for byens sentrum. | ||
Fabrikken fikk senere navnene ''Tistedalens Bomuldsspinderi'' (fra 1845) ''Halden Bomuldspinderi'' (fra 1850) og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' (fra 1880) og ble lagt ned | Fabrikken fikk senere navnene ''Tistedalens Bomuldsspinderi'' (fra 1845) ''Halden Bomuldspinderi'' (fra 1850) og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' (fra 1880) og ble lagt ned i 1971, og hadde da 350 ansatte. | ||
== Mads Wiels Bomuldsfabrique == | == Mads Wiels Bomuldsfabrique == | ||
| Linje 26: | Linje 25: | ||
Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri. | Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri. | ||
Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817, som også rammet råvare- og verdigvarelagre, | Da Wiels virksomhet ble rammet av brann i 1817 da hans bygård [[Wielgården]] brant ned, som også rammet råvare- og verdigvarelagre fra bomullspinneriet, men også varer og råvarer til Wiels øvrige handelsvirksomhet og tobakksspinneri. Den uforsikrede Wiel tapte store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830. | ||
Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet ''Chr. & N. Stang'' til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845. | Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til først firmaet ''Chr. & N. Stang'' til 1841, og videre til den ble solgt for kroner 10 000 i 1845. | ||
| Linje 44: | Linje 43: | ||
Nyetablingene langs [[Akerselva]], [[Knud Graah (1817–1909)|Knud Graah]] på [[Vøiens Bomuldsspinderie]] fra 1846, [[Adam Severin Hiorth]] og [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]] på [[Nydalens Compagnie|Nydalens Bomuldsspinderi]] fra 1847 og [[Halvor Schou]] på [[Hjula Væverier]] fra 1848 hadde alle moderne utstyr, og Rasch reiste til [[England]] og kjøpte inn nye maskiner slik at Haldens Bomuldsspinderi kom fullt på høyden med konkurrentene. Fram til bomullskrisen under [[den amerikanske borgerkrigen]] 1861-1865 gikk tekstilindustrien så det suste. | Nyetablingene langs [[Akerselva]], [[Knud Graah (1817–1909)|Knud Graah]] på [[Vøiens Bomuldsspinderie]] fra 1846, [[Adam Severin Hiorth]] og [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]] på [[Nydalens Compagnie|Nydalens Bomuldsspinderi]] fra 1847 og [[Halvor Schou]] på [[Hjula Væverier]] fra 1848 hadde alle moderne utstyr, og Rasch reiste til [[England]] og kjøpte inn nye maskiner slik at Haldens Bomuldsspinderi kom fullt på høyden med konkurrentene. Fram til bomullskrisen under [[den amerikanske borgerkrigen]] 1861-1865 gikk tekstilindustrien så det suste. | ||
== Aksjeselskap | == Aksjeselskap 1870 == | ||
Tiden etter urolighetene som blant annet den amerikanske borgerkrigen hadde skapt, ble en periode med endring i eierskapsstrukturene i næringslivet, da den gamle garden av kjøpmenn og grossister som gjennom sine private formuer kunne garantere for drift og salg av varene gjennom sine forretninger og virksomheter, var på vei ut. De nye tidene forutsatte nye tanker, virksomhetsformer og nye folk. I 1870 ble Haldens Bomuldsspinneri et aksjeselskap, og disponent for dette ble Gabriel Hofgaard (1823-1890), opprinnelig fra Drammen, men hadde kommet til Halden som 15-åring og gått en god skole i byens handelsliv. Han hadde overtatt en manufakturforretning, og drev også jernvarehandel og mølle. Han hadde vært daglig leder siden 1868. | Tiden etter urolighetene som blant annet den amerikanske borgerkrigen hadde skapt, ble en periode med endring i eierskapsstrukturene i næringslivet, da den gamle garden av kjøpmenn og grossister som gjennom sine private formuer kunne garantere for drift og salg av varene gjennom sine forretninger og virksomheter, var på vei ut. De nye tidene forutsatte nye tanker, virksomhetsformer og nye folk. I 1870 ble Haldens Bomuldsspinneri et aksjeselskap, og disponent for dette ble Gabriel Hofgaard (1823-1890), opprinnelig fra Drammen, men hadde kommet til Halden som 15-åring og gått en god skole i byens handelsliv. Han hadde overtatt en manufakturforretning, og drev også jernvarehandel og mølle. Han hadde vært daglig leder siden 1868. | ||
Omsetningen og lønnsomheten økte årlig og markedene ble utvidet både innenlands og utenlands. Tidligere var det butikkene i Halden som solgte produksjonen, [[Mellomriksloven]] gjorde at også nærområdet i Sverige ble en godt market for Halden, og Halden ble den nærmeste byen for store områder i Sverige. | Omsetningen og lønnsomheten økte årlig og markedene ble utvidet både innenlands og utenlands. Tidligere var det butikkene i Halden som solgte produksjonen, [[Mellomriksloven]] gjorde at også nærområdet i Sverige ble en godt market for Halden, og Halden ble den nærmeste byen for store områder i Sverige. | ||
Fabrikken ble utvidet med veveri, og etter en ny brann i 1877 ble fabrikken ytterligere utvidet. Stadig mer av spinneriproduktene ble brukt i eget hus | == Veveri 1880 == | ||
{{thumb|Veveriet Haldens bomuldsspinderi & væveri.png|Fra veveriet, rundt 1877.|''Haldens bomuldsspinderi & væveri 150 år'', side 5}} | |||
Fabrikken ble utvidet med veveri, og etter en ny brann i 1877 ble fabrikken ytterligere utvidet. Stadig mer av spinneriproduktene ble brukt i eget hus, i veveriet. Lønnsomheten økte av dette og for å avspeile dette endret bedriften navn i 1880 til '''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri''' og hadde da 50 vevstoler I arbeide, og dette økte i løpet av få år til 120 vevstoler. | |||
Bedriften hadde også tidligere hatt manuelle vevstoler som ble betjent av vevemestere, men dette var mer håndverk enn industri. Da bedriften tok ''veveri'' i navnet, var dette etter at et stort antall mekaniske vevstoler var installert, som kunne betjenes av kvinnelige arbeidere. | Bedriften hadde også tidligere hatt manuelle vevstoler som ble betjent av vevemestere, men dette var mer håndverk enn industri. Da bedriften tok ''veveri'' i navnet, var dette etter at et stort antall mekaniske vevstoler var installert, som kunne betjenes av kvinnelige arbeidere. | ||
Utover på 1880-tallet ekspanderte bedriften videre, på nabotomten hadde det stått en mølle, eid av Hofgaard som han solgte til bedriften, og her ble den bygget en ny spinneribygning i fire etasjer, og fabrikken fikk slik plass til utvidelse av veveriet til 300 vevstoler. | Utover på 1880-tallet ekspanderte bedriften videre, på nabotomten hadde det stått en mølle, eid av Hofgaard som han solgte til bedriften, og her ble den bygget en ny spinneribygning i fire etasjer, og fabrikken fikk slik plass til utvidelse av veveriet til 300 vevstoler. | ||
I 1901 hadde bedriften 380 ansatte, av disse var 297 kvinner. | |||
== 1900-tallet == | |||
Sønnen Paul Hofgaard (1857-1935) overtok som disponent i 1890 og satt fram til 1928. Bedriften gikk inn i en lengre oppgangsperiode. Ekspansjonen fortsatte og antall vevstoler økte stadog fram til over 500 og produksjonen økte fra 2,3 millioner meter i 1899 til 3,9 millioner meter i 1916. Stemningen etter [[unionsoppløsningen]] skal ha virket positivt, da folk ble oppfordret til å kjøpte norskproduserte varer. På denne tiden var det nesten 400 ansatte, og nesten 300 av dem var kvinner. Gjennom et samarbeid med [[Saugbrugsforeningen]] ble det etabøert nye dammer og reguleringer i [[Tista]]-vassdraget, samt en forbedret turbinteknologi og elektrifisering gjorde at begge parter kunne utnytte vannkraften bedre og jevnere. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 62: | Linje 67: | ||
Fil:Tistedalen 2012 3.jpg|Fra fabrikkområdet.{{byline|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | Fil:Tistedalen 2012 3.jpg|Fra fabrikkområdet.{{byline|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | ||
Fil:Tistedalen 2012 5.jpg|Fra fabrikkområdet.{{byline|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | Fil:Tistedalen 2012 5.jpg|Fra fabrikkområdet.{{byline|[[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]]|2012}} | ||
Fil:Halden Kan utstilling 1953 stand.jpg|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri var blant bedriftene som hadde egen stand på utstillingen [[«Halden Kan»]] i 1953, der en rekke Halden-bedrifter ble markedsført i hovedstaden.{{byline|Haldenforeningen i Oslo}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 70: | Linje 76: | ||
{{artikkelkoord|59.12859|N|11.44417|Ø}} | {{artikkelkoord|59.12859|N|11.44417|Ø}} | ||
[[Kategori:Fabrikker]] | [[Kategori:Fabrikker]] | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||