Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »
(→Kilder) |
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen. | Gjennom Gjør og svogeren Ole Petter Hansen Balling kom Hjerleid i kontakt med et kunstnermiljø i hovedstaden, og begynte også selv med kunstmaling på fritiden, gjerne med motiv fra hjembygda. I løpet av læretiden er det sannsynlig at han assisterte [[Johannes Flintoe]], som var Gjørs lærer, med dekorasjonsarbeidene på Slottet i Christiania. Det eneste kjente dekorasjonsarbeidet etter Hjerleid selv finnes på Frydenhaug gard i Drammen. | ||
I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble | I 1850 ble Hjerleid engasjert som malermester ved marinens hovedverft i Horten, en stilling han hadde til sin død. Han gjorde det også bra innen aksjer og pengeplasseringer, og ble etter hvert | ||
en holden mann. Han fikk bygget et stort hus i Horten, kalt “Haldors Hygge”, i Skippergata 22. I sin tid som malermester i Horten fikk Hjerleid ideen til et portrettgalleri over admiraler og kommandører i den norske marinen, et oppdrag som ble utført av svogeren Balling. | |||
Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon. | Inspirert av de svenske heimsløydskolene vokste det fram en tanke hos Hjerleid om en lignende skole i hjembygda. Han og kona opprettet et legat med sikte på en slik “håndgjerningsskole”; ''Hjerleids Husflidsskule'' (også kalt ''Hjerleidske husflidsskule''). Skolen kom i gang i 1886, og fra starten av ble det holdt kurs for snekkere og skomakere. I 1903 ble skolen slått sammen med en treskjærerskole på Lesja med Hans Lindsø som lærer. Senere var flere av de ledende treskjærene i landet lærere på skolen, og den ble viktig for videreføringen av den tradisjonelle treskjærerkunsten både i Gudbrandsdalen og i landet ellers. Skolen er fra 2004 videreført som friskole, [[Hjerleid skole og håndverksenter|Hjerleid Handverksskole]], eid av to ideelle organisasjoner, Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon. | ||