Skribenter
457
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Bilde av maeriene som Roede kjøpte i Paris i 1914 og viste i kabareten Den røde lygte.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone Ida Aubert i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret. | Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, som kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone Ida Aubert i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret. | ||
Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. | Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kino == | == Kino == | ||
{{thumb|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra hans store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri Toulouse Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref> | I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra hans store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref> | ||
=== Regi === | === Regi === | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Scene == | == Scene == | ||
{{thumb|Mayol gaarden - no-nb digifoto 20160302 00013 NB NS 000745.jpg| | {{thumb|Mayol gaarden - no-nb digifoto 20160302 00013 NB NS 000745.jpg|Studentersamfundet gård i Universitetsgata 26 mens Roedes teater [[Mayol]] var der.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere. | Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere. | ||