Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen og | Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, som kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone [[Ida Dorothea Aubert (1882–1972)|Ida Dorothea Aubert]] (1882–1972) i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret. | ||
Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. | Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kino == | == Kino == | ||
{{thumb|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra | I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra sin store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref> | ||
=== Regi === | === Regi === | ||
I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen: ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009</ref> Den første filmen var ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' som Roede regisserte etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ ''Fattigdommens forbandelse''] på IMDB.</ref> og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge. | I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.<ref>Øyvind Samuelsen: ''Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene?'' s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009</ref> Den første filmen var ''[[Fattigdommens forbandelse]]'' som Roede regisserte etter et filmmanus av [[Victor Mogens]]<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0001608/ ''Fattigdommens forbandelse''] på IMDB.</ref> og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». ''Fattigdommens forbandelse'' regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge. | ||
Samme år kom også ''[[Bondefangeri i Vaterland (film)|Bondefangeri i Vaterland]]'', regi, manus og hovedrolle ved [[Pehr Qværnstrøm]] og ''[[Under forvandlingens lov]]'', den siste etter et filmmanus av [[Peter Lykke-Seest]]. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov ''Under Forvandlingens Lov''], Cinemateket, besøkt 24. april 2020</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film 1912)|Alt for Norge]]'', som handlet om en ballongferd fra [[Bislet stadion]] i Kristiania til Braenmoen i [[Solør]]. I 1912 kom hans femte og siste spillefilm ''[[I frihetens bur]]''. Denne er imidlertid noen steder blitt forvekslet ''Under forvandlingens lov'' fra året før da de handlingsmessig er ganske like | Samme år kom også ''[[Bondefangeri i Vaterland (film)|Bondefangeri i Vaterland]]'', regi, manus og hovedrolle ved [[Pehr Qværnstrøm]] og ''[[Under forvandlingens lov]]'', den siste etter et filmmanus av [[Peter Lykke-Seest]]. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.<ref> [http://www.filmarkivet.no/v1/content/news/article.aspx?id=1024 Norges eldste bevarte spillefilm]</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20160304235652/http://www.cinemateket.no/141644/filmhistoriekurs-under-forvandlingens-lov ''Under Forvandlingens Lov''], Cinemateket, besøkt 24. april 2020</ref> I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske ''[[Hemmeligheden]]'' – og samme år dokumentaren ''[[Alt for Norge (film 1912)|Alt for Norge]]'', som handlet om en ballongferd fra [[Bislet stadion]] i Kristiania til Braenmoen i [[Solør]]. I 1912 kom hans femte og siste spillefilm ''[[I frihetens bur]]''. Denne er imidlertid noen steder blitt forvekslet ''Under forvandlingens lov'' fra året før da de handlingsmessig er ganske like. | ||
=== Kinodrift === | === Kinodrift === | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* [[Colosseum kino]], [[Fridtjof Nansens vei (Oslo)|Fridtjof Nansens vei]] 6, oppført av Roede 1928 | * [[Colosseum kino]], [[Fridtjof Nansens vei (Oslo)|Fridtjof Nansens vei]] 6, oppført av Roede 1928 | ||
* [[Nordstrand kino]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 238, dagens adresse [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] 104, åpnet 1935, den gang i [[Aker kommune]] og ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av [[Oslo Kinematografer]] da dette trådte i virksomhet i 1926. Kinoen ble kommunal da Oslo og Aker ble slått sammen i 1949. | * [[Nordstrand kino]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 238, dagens adresse [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] 104, åpnet 1935, den gang i [[Aker kommune]] og ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av [[Oslo Kinematografer]] da dette trådte i virksomhet i 1926. Kinoen ble kommunal da Oslo og Aker ble slått sammen i 1949. | ||
[[Fil:La Goulue02.jpg|alt=|miniatyr|Roede kjøpte i 1914 maleriene av Toulouse-Lautrec på paviljongen til danserinnen La Goulue. De er nå i Musée d'Orsay.]] | |||
== Scene == | == Scene == | ||
{{thumb|Mayol gaarden - no-nb digifoto 20160302 00013 NB NS 000745.jpg| | {{thumb|Mayol gaarden - no-nb digifoto 20160302 00013 NB NS 000745.jpg|Studentersamfundet gård i Universitetsgata 26 mens Roedes teater [[Mayol]] var der.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere. | Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere. | ||
Også på Den Røde Lygte | Også på Den Røde Lygte var det er rekke kunstverker, to store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec som han hadde kjøpt i Paris i 1914 og Edvard Munchs frise fra Max Reinhardts eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. Maleriene av Toulouse-Lautrec ble malt som reklameplakater for danserinnen «La Goulue» (Louise Weber), som på eldre dager opptrådte i en parkpaviljong i Paris. Halfdan Roede sendte billedhuggeren Emil Lie til Paris for å få dem solgt. Louvre avslo å kjøpe, men galleriet Barbazanges kjøpte maleriene og skar dem opp i mindre og mer salgbare stykker. Da skandalen ble kjent, måtte Louvre likevel kjøpe delene og sy dem sammen. De er nå utstilt i Musée d'Orsay. | ||
Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant. | Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
I [[folketellingen for 1900]] er han registert som en losjerende musikkstudent med formue i [[Bogstadveien]] 11, også denne en nyoppført gård. | I [[folketellingen for 1900]] er han registert som en losjerende musikkstudent med formue i [[Bogstadveien]] 11, også denne en nyoppført gård. | ||
Ved folketellingen i 1910 er han oppført som pianist og direktør med sin kone og to døtre (født 1903 og 1906) på [[Ris (gård i Oslo)|Ris]] i [[Vestre Aker]] i [[Aker herred|Aker kommune]]. | Ved folketellingen i 1910 er han oppført som pianist og direktør med sin kone Ida Aubert og to døtre (født 1903 og 1906) på [[Ris (gård i Oslo)|Ris]] i [[Vestre Aker]] i [[Aker herred|Aker kommune]]. | ||
i skjøte av 1. september 1919 kjøpte han [[Tuengen (Oslo)|Tuengen gård]] i Aker av [[Charlotte Andersen]]s etterkommere, fra 1935 adresse [[Tuengveien (Oslo)|Tuengveien]] 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde. | i skjøte av 1. september 1919 kjøpte han [[Tuengen (Oslo)|Tuengen gård]] i Aker av [[Charlotte Andersen]]s etterkommere, fra 1935 adresse [[Tuengveien (Oslo)|Tuengveien]] 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde. | ||