Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone Ida Aubert i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret. | Han var nest yngste sønn av fem søsken av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen, som kom til Kristiania og virket i grossistfirmaet Ludwigsen & Schjelderup. Firmaet kjøpte i 1880 dampsagen W. Gutzeit & Co. i Kotka i Finland, og faren var direktør der fra 1896 til sin død i 1898. Halfdan tok eksamen ved [[Oslo handelsgymnasium]] i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone [[Ida Dorothea Aubert (1882–1972)|Ida Dorothea Aubert]] (1882–1972) i [[Paris]] i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret. | ||
Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. | Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for ''Chagrin d’amour'', ''L’amour qui pleure'' og ''Valse Nobel''. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kino == | == Kino == | ||
{{thumb|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Stortingsgata 4 i Oslo.JPG|Roedes første kino [[Kosmorama (Oslo)|Kosmorama]] lå i Stortingsgata 4.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra | I [[1911]] etablerte Roede produksjonsselskapet [[International Film Kompani]] og kinoen Kosmorama i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra sin store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av [[Rudolph Thygesen]] og to 3X3 meter store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec, og i Paladstheatret malerier av den franske kunstneren Paul Gauguin og trykk av [[Edvard Munch]].<ref>Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: ''Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944'', Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181</ref> | ||
=== Regi === | === Regi === | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* [[Colosseum kino]], [[Fridtjof Nansens vei (Oslo)|Fridtjof Nansens vei]] 6, oppført av Roede 1928 | * [[Colosseum kino]], [[Fridtjof Nansens vei (Oslo)|Fridtjof Nansens vei]] 6, oppført av Roede 1928 | ||
* [[Nordstrand kino]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 238, dagens adresse [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] 104, åpnet 1935, den gang i [[Aker kommune]] og ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av [[Oslo Kinematografer]] da dette trådte i virksomhet i 1926. Kinoen ble kommunal da Oslo og Aker ble slått sammen i 1949. | * [[Nordstrand kino]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 238, dagens adresse [[Kongsveien (Oslo)|Kongsveien]] 104, åpnet 1935, den gang i [[Aker kommune]] og ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av [[Oslo Kinematografer]] da dette trådte i virksomhet i 1926. Kinoen ble kommunal da Oslo og Aker ble slått sammen i 1949. | ||
[[Fil:La Goulue02.jpg|alt=|miniatyr|Roede kjøpte i 1914 maleriene av Toulouse-Lautrec på paviljongen til danserinnen La Goulue. De er nå i Musée d'Orsay.]] | |||
== Scene == | == Scene == | ||
{{thumb|Mayol gaarden - no-nb digifoto 20160302 00013 NB NS 000745.jpg| | {{thumb|Mayol gaarden - no-nb digifoto 20160302 00013 NB NS 000745.jpg|Studentersamfundet gård i Universitetsgata 26 mens Roedes teater [[Mayol]] var der.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere. | Fra sin tid i Paris hadde Roede blitt kjent med det franske kabaretteateret. I 1912 deltok han åpningen av [[Chat Noir]] i den store salen i andre etasje i den store [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygningen]] til [[Christiania Tivoli]]. Da Chat Noir i 1919 flyttet til [[Brødrene Hals]]' konsertlokale like ved (hvor [[Hotel Continental]] ligger i dag), overtok han lokalene og satte opp sin egen produksjon, kabaretteateret [[Den Røde Lygte]] med åpningsforestilling 11. september 1919. Kunstnerisk ansvarlig var [[Herman Wildenvey]] og med tekst av [[Claus Frimann Clasen (1894-1970)|Claus Frimann Clasen]], og flere kjente skuesspillere. | ||
Også på Den Røde Lygte var det er rekke kunstverker, to store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec som han hadde kjøpt i Paris i 1914 og Edvard Munchs frise fra Max Reinhardts eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. Maleriene av Toulouse Lautrec ble malt som reklameplakater for danserinnen «La Goulue» (Louise Weber), som på eldre dager opptrådte i en parkpaviljong i Paris. Halfdan | Også på Den Røde Lygte var det er rekke kunstverker, to store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec som han hadde kjøpt i Paris i 1914 og Edvard Munchs frise fra Max Reinhardts eksperimentalscene i [[Berlin]]. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. Maleriene av Toulouse-Lautrec ble malt som reklameplakater for danserinnen «La Goulue» (Louise Weber), som på eldre dager opptrådte i en parkpaviljong i Paris. Halfdan Roede sendte billedhuggeren Emil Lie til Paris for å få dem solgt. Louvre avslo å kjøpe, men galleriet Barbazanges kjøpte maleriene og skar dem opp i mindre og mer salgbare stykker. Da skandalen ble kjent, måtte Louvre likevel kjøpe delene og sy dem sammen. De er nå utstilt i Musée d'Orsay. | ||
Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant. | Inspirert av den franske varietéskuespilleren Felix Mayol og hans scene i Paris, startet han i 1921 operetteteatret [[Mayol]] i [[Universitetsgata]] 26, i de tidligere lokalene etter [[Det Norske Studentersamfund]]. Han hadde kjøpt gården i 1918 og ville skape et parisisk kabaretteater og fikk bygget om lokalene til en kabaretscene med 400 publikumsplasser og restaurant. | ||