Veiledere, Skribenter
3 061
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(koord.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Garden er en av de største i Kolbu og består (pr. 1997) av 370 mål dyrka mark, 100 mål beite, 300 mål skau og 80 mål annet areal. På 1950-tallet fødde eiendommen 25 mjølkekuer, men i 1973 slutta daværende eier Peder K. Hubred med ku og gikk over til korn- og potetdyrking. | Garden er en av de største i Kolbu og består (pr. 1997) av 370 mål dyrka mark, 100 mål beite, 300 mål skau og 80 mål annet areal. På 1950-tallet fødde eiendommen 25 mjølkekuer, men i 1973 slutta daværende eier Peder K. Hubred med ku og gikk over til korn- og potetdyrking. | ||
Hallingstad har en rik historie, blant annet som embetsgard. Fogden og proprietæren [[Peder Knudssøn]] (1545-1631) bodde på garden på slutten av 1500-tallet. Rundt 1800 kjøpte [[Haagen Hallingstad]] (1768-1842) stedet og etablerte en stor knappefabrikk her. Den barnløse Haagen Hallingstad overdro eiendommen til brorsønnen [[Peder Hallingstad|Peder Tollefsen]] (1786-1882), som var en av de største skatteyterne i bygda og som i 1837 ble valgt til den første [[Ordførere i Vestre Toten kommune|ordføreren i Vestre Toten]]. På denne tida var det også sagbruk og mølle på Hallingstad. | Hallingstad har en rik historie, blant annet som embetsgard. Fogden og proprietæren [[Peder Knudssøn]] (1545-1631) bodde på garden på slutten av 1500-tallet. Midt på 1700-tallet bodde urmakeren [[Amund Tollefsen Smeby]] på Hallingstad. Han bygget et urmakerverksted her. Rundt 1800 kjøpte [[Haagen Hallingstad]] (1768-1842) stedet og etablerte en stor knappefabrikk her. Den barnløse Haagen Hallingstad overdro eiendommen til brorsønnen [[Peder Hallingstad|Peder Tollefsen]] (1786-1882), som var en av de største skatteyterne i bygda og som i 1837 ble valgt til den første [[Ordførere i Vestre Toten kommune|ordføreren i Vestre Toten]]. På denne tida var det også sagbruk og mølle på Hallingstad. | ||
== Gardsnavnet == | == Gardsnavnet == | ||