Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(22 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | |||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] aktivister og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | |||
== Familie == | |||
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid. | |||
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i [[Søndre Land]] med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i [[Vestre Toten]], datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo. | |||
== Utdanning == | |||
Etter vanlig [[allmueskole]] gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på [[Holt seminar]] (lærerskole). | |||
== Lærer, klokker, redaktør == | |||
Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger: | |||
*1874–1877: Annenlærer ved [[Porsgrunn]] allmueskole. | |||
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | |||
*1878–1886: Kristiania allmueskole. | |||
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighet menighet (Oslo)|Trefoldighet menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922. | |||
Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890. | |||
H.G. Heggtveit var styremedlem i [[Lutherstiftelsen]] i en 30-årsperiode. | |||
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | |||
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95) og særlig ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminner og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]]. | |||
Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo innholder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref> | |||
== Konservativ i tro og politikk== | |||
Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.» | |||
I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv. | |||
== Bibliografi == | |||
*''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:'' | |||
**Bind 1: ''Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}. | |||
**Bind 2 (1. halvbind): ''Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101948050}}. | |||
**Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040400005}}. | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | |||
* «Til Christendommens Venner i vort Land». [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1883_Christendommens_venner.htm Artikkel på nettstedet til Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi] | |||
* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931. | |||
* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954. | |||
* {{hbr1-1|pf01053257022542|Hallvard Gunleikson Heggtveit}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Kviteseid kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1850]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] |