Hals (Aure): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{NA}}» til «''nominativ/akkusativ''»
m (Teksterstatting – «{{NA}}» til «''nominativ/akkusativ''»)
 
(24 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 19: Linje 19:
'''[[Hals (Aure)|Hals]]''' ([[IPA]] [hɑ:ʂ]) er ein [[matrikkelgard]] på [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]].  
'''[[Hals (Aure)|Hals]]''' ([[IPA]] [hɑ:ʂ]) er ein [[matrikkelgard]] på [[Tustna]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]] i [[Møre og Romsdal]].  


Garden omfattar [[Halsnesset ved Sålåsundet|Halsnesset]] og vidare nordetter [[Sålåsundet]] til omlag midt i gardsbruket Slettet under matrikkelgarden [[Innersetra på Tustna|Innersetra]]. I sørvest grensar garden mot [[Ersvika på Tustna|Ersvika]]. </onlyinclude>
Garden omfattar [[Halsnesset ved Sålåsundet|Halsnesset]] og vidare nordetter [[Sålåsundet]] til omlag midt i gardsbruket Slettet under matrikkelgarden [[Innersetra]]. I vest grensar garden mot [[Ersvik (Aure)|Ersvika]]. </onlyinclude>


== Gardsbruk ==
== Gardsbruk ==
Linje 36: Linje 36:
=== Bnr. 3: Halsbogen ===
=== Bnr. 3: Halsbogen ===
{{thumb|2820 Halsbogen Hals Tustna.jpg|Sjølve Halsbogen er ei lita bukt med eit smalt nes utanom.|Olve Utne}}
{{thumb|2820 Halsbogen Hals Tustna.jpg|Sjølve Halsbogen er ei lita bukt med eit smalt nes utanom.|Olve Utne}}
Første gongen vi veit at det budde folk i Halsbogen var i [[1836]], da Erik E. Vågland (1808&ndash;18??) frå [[Ytre Vågland]] i [[Halsa]] [[byksla]] bruket som [[husmannsplass]]. Han og kona, Ildri Johannesdt. Korsnes (1816&ndash;1870), hadde ni born saman, men berre fem av dei voks opp. I [[folketeljinga i 1865]] står Halsbogen registrert med tre [[storfe|kyr]], 16 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 2 [[tynne]]r [[havre]] og sett ei tynne [[potet]]ar.
Første gongen vi veit at det budde folk i Halsbogen var i [[1836]], da Erik E. Vågland (1808&ndash;18??) frå [[Ytre Vågland]] i [[Halsa]] [[bygsla]] bruket som [[husmannsplass]]. Han og kona, Ildri Johannesdt. Korsnes (1816&ndash;1870), hadde ni born saman, men berre fem av dei voks opp. I [[folketeljinga i 1865]] står Halsbogen registrert med tre [[storfe|kyr]], 16 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 2 [[tynne]]r [[havre]] og sett ei tynne [[potet]]ar.


Halsbogen vart frådelt Oppistua (bnr. 1) ved [[skylddeling]] den [[20. september]] [[1873]]. Kjøparen vart [[geitbåt]]byggjaren [[Martinus P. Lystad (1840-1901)]] frå [[Ljustad på Tustna]]. Han og kona, Anne Johansdt. Vaagen (1836&ndash;1924), fekk fire born saman. Sonen Albert M. Halsbog (1870&ndash;1936) tok over garden i [[1901]]. Han og kona, Johanna H. Enge (1877&ndash;1955) frå [[Engjan i Valsøyfjorden]], fekk seks born saman. I tillegg til gardsdrifta dreiv dei med noko [[kleppfisk]]tørking, og nokre få år dreiv dei òg handel, men med lite inntekt. Dei overdrog Halsbogen til sonen Peder, som i sin tur selde til bror sin Halvard i 1938. Halvard A. Halsbog (1904&ndash;1983) gifta seg med Gudrun Danielsdt. Hagerup (1904&ndash;1979), dotter av bildehoggaren [[Daniel Hagerup]], i [[1939]]. Dei fekk to born, og etterslekta deira eig framleis garden.
Halsbogen vart frådelt Oppistua (bnr. 1) ved [[skylddeling]] den [[20. september]] [[1873]]. Kjøparen vart [[geitbåt]]byggjaren [[Martinus P. Lystad (1840-1901)]] frå [[Ljustad på Tustna]]. Han og kona, Anne Johansdt. Vaagen (1836&ndash;1924), fekk fire born saman. Sonen Albert M. Halsbog (1870&ndash;1936) tok over garden i [[1901]]. Han og kona, Johanna H. Enge (1877&ndash;1955) frå [[Engjan i Valsøyfjorden]], fekk seks born saman. I tillegg til gardsdrifta dreiv dei med noko [[kleppfisk]]tørking, og nokre få år dreiv dei òg handel, men med lite inntekt. Dei overdrog Halsbogen til sonen Peder, som i sin tur selde til bror sin Halvard i 1938. Halvard A. Halsbog (1904&ndash;1983) gifta seg med Gudrun Danielsdt. Hagerup (1904&ndash;1979), dotter av bildehoggaren [[Daniel Hagerup]], i [[1939]]. Dei fekk to born, og etterslekta deira eig framleis garden.
Linje 77: Linje 77:


=== Bnr. 9: Dalan (Dalen) ===
=== Bnr. 9: Dalan (Dalen) ===
:''Utfyllande artikkel: '''[[Dalan (Aure gnr 225/9)]]'''.''
----
{{thumb|1935 (ca) Dalan under Hals paa Tustna.jpg|Dalan kring 1935}}
{{thumb|1935 (ca) Dalan under Hals paa Tustna.jpg|Dalan kring 1935}}
Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] ({{NA}}), ["dɑɽɔ] ({{D}})) vart bygsla den [[27. desember]] [[1847]], og den [[8. september]] [[1866]] vart plassen frådelt b.nr. 6 (Søstua) som sjølveigande bruk. Bruket ligg mellom ''Ekkerbekkjen'' (Ekrebekken) i sør og ''Kvennabekkjen'' eller ''Sagelva'' i nord. Namnet ''Dalan'' kjem av dei mange dalane som var her føre innmarka vart planert i 1970-åra. Dalane er framleis der i utmarka.
Dalan (dial. ["dɑɽaɲ:] (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]''), ["dɑɽɔ] (''[[dativ]]'')) vart bygsla den [[27. desember]] [[1847]], og den [[8. september]] [[1866]] vart plassen frådelt b.nr. 6 (Søstua) som sjølveigande bruk. Bruket ligg mellom ''Ekkerbekkjen'' (Ekrebekken) i sør og ''Kvennabekkjen'' eller ''Sagelva'' i nord. Namnet ''Dalan'' kjem av dei mange dalane som var her føre innmarka vart planert i 1970-åra. Dalane er framleis der i utmarka.


Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei [[jarnmile]] under pløying. I [[hollendartida]] var det [[oppgangssag]] ved ''Sagelva''. Seinare, etter at sagbruket vart nedlagt, vart det sett opp [[kvennhus]], og Sagelva skifta namn til ''Kvennabekken''.<br clear="all"/>
Det er funne fleire hundre flintavslag i Dalan. Truleg har det vore flintverkstad her ein gong kring yngre steinalder. Det vart òg funne restar av ei [[jarnmile]] under pløying. Det seiest at det var [[oppgangssag]] ved ''Sagelva'' i [[hollendartida]]. Seinare, etter at sagbruket vart nedlagt, vart det sett opp [[kvennhus]], og Sagelva skifta namn til ''Kvennabekken''. Bekken blir òg stundom kalla ''Slettabekkjen''.


<gallery>
I folketeljinga i 1865 står ''Dalen'' registrert med tre [[kyr]], 14 [[sau]]er og ein [[gris]]. Det vart sådd 1½ tynner havre og sett ei tynne potetar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01038309000917 Folketelling 1865 for 1573P Edøy prestegjeld]</ref>
Fil:Laaven i Dalaa u Hals paa Tustna.png|''Gammellåvinn'' var ein typisk småbrukslåve. Han vart riven i 1980-åra.
</gallery>


=== Bnr. 10: Slettet ===
=== Bnr. 10: Slettet ===
Linje 92: Linje 92:
=== Bnr. 11: Haugen (Sollien) ===
=== Bnr. 11: Haugen (Sollien) ===
{{thumb|Marie I Kalland paa Haugen.jpg|Marie Isaksdt. Kalland.}}
{{thumb|Marie I Kalland paa Haugen.jpg|Marie Isaksdt. Kalland.}}
Bruket «Sollien», oftast kalla «Haugen» (uttale: [hʌ:’n] ({{NA}}), ['hʌ:ja] ({{D}})) vart frådelt bnr. 1 (Oppistua) ved [[skylddeling]] i [[1899]], men skøytet vart først gjeve i [[1918]]. Kjøparen, som òg bygde husa her, var Edvard Andersson frå [[Vullum i Halsa]]. Han og kona, Marie Isaksdt. Kalland (f. [[1856]]) selde bruket i [[1923]] og flytta til [[Gullstein på Tustna|Gullstein]].
Bruket «Sollien», oftast kalla «Haugen» (uttale: [hʌ:’n] (''[[nominativ]]/[[akkusativ]]''), ['hʌ:ja] (''[[dativ]]'')) vart frådelt bnr. 1 (Oppistua) ved [[skylddeling]] i [[1899]], men skøytet vart først gjeve i [[1918]]. Kjøparen, som òg bygde husa her, var Edvard Andersson frå [[Vullum i Halsa]]. Han og kona, Marie Isaksdt. Kalland (f. [[1856]]) selde bruket i [[1923]] og flytta til [[Gullstein på Tustna|Gullstein]].


Peder A. Ersvik ([[1891]]&ndash;[[1977]]) frå [[Ersvika på Tustna|Ersvika]] kjøpte bruket i oktober [[1923]]. Han var gift med Gurå Olsdt. Brakstad ([[1896]]&ndash;&nbsp;*&nbsp;). Slekta deira eig framleis gardsbruket.<br clear="all"/>
Peder A. Ersvik ([[1891]]&ndash;[[1977]]) frå [[Ersvika på Tustna|Ersvika]] kjøpte bruket i oktober [[1923]]. Han var gift med Gurå Olsdt. Brakstad ([[1896]]&ndash;&nbsp;*&nbsp;). Slekta deira eig framleis gardsbruket.<br clear="all"/>
Linje 106: Linje 106:
* Tåa
* Tåa
* Iverteigen
* Iverteigen
== Fotnotar ==
{{reflist}}


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Linje 113: Linje 116:
{{F1}}
{{F1}}


{{artikkelkoord|63.157723|N|8.1772356|Ø}}
[[kategori:garder]]
[[kategori:garder]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[kategori:Tustna]]
[[kategori:Tustna]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer