Halvard Bjørkvik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Halvard Bjørkvik]]''' (fødd [[9. oktober]] [[1924]]) er historikar og museumsmann. Han er særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved [[Norsk Folkemuseum]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Halvard Bjørkvik]]''' (fødd [[9. oktober]] [[1924]], død 17. juni 2021 i [[Lillesand]]</onlyinclude><ref>[https://conradi.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_personal_info.php?order_id=3882154&cat=Profile&sign=afc6b01fca185269d862c8b9bee6ab27 Minneside]</ref><onlyinclude>) var historikar og museumsmann. Han var særleg kjend for si forsking innan eldre norsk agrarhistorie, for sin faglege og organisatoriske innsats for norsk lokalhistorie og som direktør ved [[Norsk Folkemuseum]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>Bjørkvik er fødd og oppvaksen i [[Finnøy]] i [[Rogaland]]. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren [[Randi Bjørkvik]], fødd Kleiven frå [[Vågå]] (1918-2007). </onlyinclude>
<onlyinclude>Bjørkvik var fødd og oppvaksen i [[Finnøy kommune|Finnøy]] i [[Rogaland]]. Foreldra var arbeidar Johannes Bjørkvik og lærar Elisabeth Varland. Halvard Bjørkvik var gift med lokalhistorikaren [[Randi Bjørkvik]], fødd Kleiven frå [[Vågå]] (1918-2007). </onlyinclude>


<onlyinclude>Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved [[Voss landsgymnas]] i [[1945]]. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva ''Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid'' var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle [[skyldeigesystemet]] i Noreg. </onlyinclude> Arbeidet kan seiast å ha leidd inn til ein hovuddel av det historievitskaplege feltet som Bjørkvik har arbeidd vidare på, emnemessig som metodisk, nemleg eldre tids agrarhistorie.  
<onlyinclude>Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved [[Voss landsgymnas]] i [[1945]]. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva ''Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid'' var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle [[skyldeigesystemet]] i Noreg. </onlyinclude> Arbeidet kan seiast å ha leidd inn til ein hovuddel av det historievitskaplege feltet som Bjørkvik arbeidde vidare på, emnemessig som metodisk, nemleg eldre tids agrarhistorie.  


Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leidde den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar.  
Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leidde den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar.  
Linje 13: Linje 13:
Ved sida av sitt vitskaplege arbeid og undervisningspliktene som dosent i Trondheim frå 1961, tok Bjørkvik eit særleg ansvar for kontakten med dei lokalhistoriske amatørmiljøa i regionen. Mellom anna fekk han i stand ei lang rekke kurs i lokalhistorisk arbeid. Bjørkvik gjorde også eit viktig arbeid i [[Samnemnda for lokalhistorie i Nidaros bispedømme]], der han var formann 1965-1974.
Ved sida av sitt vitskaplege arbeid og undervisningspliktene som dosent i Trondheim frå 1961, tok Bjørkvik eit særleg ansvar for kontakten med dei lokalhistoriske amatørmiljøa i regionen. Mellom anna fekk han i stand ei lang rekke kurs i lokalhistorisk arbeid. Bjørkvik gjorde også eit viktig arbeid i [[Samnemnda for lokalhistorie i Nidaros bispedømme]], der han var formann 1965-1974.


Fra 1975 til 1989 var Bjørkvik direktør for [[Norsk folkemuseum]]. I denne perioden sat han i mange år i styret for [[Norske kunst- og kulturhistoriske museer]], og var formann der 1977-1982. I perioden 1988-1993 var han styreformann for [[Norsk utvandrermuseum]].
Frå 1975 til 1989 var Bjørkvik direktør for Norsk Folkemuseum. I denne perioden sat han i mange år i styret for [[Norske kunst- og kulturhistoriske museer]], og var formann der 1977-1982. I perioden 1988-1993 var han styreformann for [[Norsk utvandrermuseum]].


I 1984 var Bjørkvik leiar for eit utgreiingsarbeid om offentlege arkiv på oppdrag for Kulturdepartementet ([[Bjørkvik-utvalget]]). Hovudfokus i utgreiinga var på spørsmålet om fylkesarkiv, og arbeidet fekk ein betydeleg innverknad på den strukturen det norske arkivvesenet har fått i ettertid.
I 1984 var Bjørkvik leiar for eit utgreiingsarbeid om offentlege arkiv på oppdrag for Kulturdepartementet ([[Bjørkvik-utvalget]]). Hovudfokus i utgreiinga var på spørsmålet om fylkesarkiv, og arbeidet fekk ein betydeleg innverknad på den strukturen det norske arkivvesenet har fått i ettertid.
Linje 21: Linje 21:
Pensjonisttilværet frå 1994 sette ikkje punktum for Bjørkviks akademiske og populærvitenskaplege verksemd. I 1996 kom band 4 av ''Aschehougs norgeshistorie'', som Bjørkvik var forfattar av. I 1997 kom tredje og siste bandet hans av gards- og ættesoga for fødebygda Finnøy (band I og II i 1993 og 1995). Arbeidet med desse hadde han drive mest på fritida i mange år.
Pensjonisttilværet frå 1994 sette ikkje punktum for Bjørkviks akademiske og populærvitenskaplege verksemd. I 1996 kom band 4 av ''Aschehougs norgeshistorie'', som Bjørkvik var forfattar av. I 1997 kom tredje og siste bandet hans av gards- og ættesoga for fødebygda Finnøy (band I og II i 1993 og 1995). Arbeidet med desse hadde han drive mest på fritida i mange år.


Både i sitt virke som universitets- og museumstilsett historikar, i organisasjonssamanheng og som bygdebokforfattar har Bjørkvik hatt ein framskoten plass i norsk lokalhistorie som fagfelt og folkerørsle alt frå 1950-åra av og fram til dags dato. Engasjementet for den breiare lokalhistoriske rørsla har vist seg mellom anna ved dei tillitsverva han har teke på seg for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] (seinere Landslaget for lokalhistorie). Han var styremedlem der 1964-1970 og formann 1970-1979. Han var redaktør for fagtidsskriftet ''[[Heimen]]'', som Landslaget  gjev ut, i åra 1952-1954 (saman med Randi Bjørkvik) og 1973-1975. I ein tjueårsperiode 1965-1985 sat han som medlem i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]].  
Både i sitt virke som universitets- og museumstilsett historikar, i organisasjonssamanheng og som bygdebokforfattar hadde Bjørkvik ein framskoten plass i norsk lokalhistorie som fagfelt og folkerørsle alt frå 1950-åra av. Engasjementet for den breiare lokalhistoriske rørsla viste seg mellom anna ved dei tillitsverva han tok på seg for [[Landslaget for lokalhistorie|Landslaget for bygde- og byhistorie]] (seinare Landslaget for lokalhistorie). Han var styremedlem der 1964-1970 og formann 1970-1979. Han var redaktør for fagtidsskriftet ''[[Heimen]]'', som Landslaget  gjev ut, i åra 1952-1954 (saman med Randi Bjørkvik) og 1973-1975. I ein tjueårsperiode 1965-1985 sat han som medlem i styret for [[Norsk lokalhistorisk institutt]].  


I 2006 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for samfunnsgagnleg arbeid. Overrekkinga skjedde i samband med feiringa av femtiårsjubileet for Norsk lokalhistorisk institutt.
I 2006 vart han tildelt [[Kongens fortenestemedalje i gull]] for samfunnsgagnleg arbeid. Overrekkinga skjedde i samband med feiringa av femtiårsjubileet for Norsk lokalhistorisk institutt.


==Bibliografi:==
==Bibliografi:==
Linje 30: Linje 30:
Frå og med 1986 (utval):
Frå og med 1986 (utval):


''Finnøy. Gard og ætt'', bd. I-III, Finnøy kommune 1993-1997.
*''Finnøy. Gard og ætt'', bd. I-III, Finnøy kommune 1993-1997.
*''Folketap og sammenbrudd 1350-1520'', bd. 4 av Aschehougs Norges historie, Oslo 1996.


''Folketap og sammenbrudd 1350-1520'', bd. 4 av Aschehougs Norges historie, Oslo 1996.
== Referansar ==
 
{{reflist}}


==Kjelder og litteratur:==
==Kjelder og litteratur:==


Kirkhusmo, Anders 1996:  ''Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU 1958-2008'', Tapir akademisk forlag, Trondheim 2008.
*Kirkhusmo, Anders 1996:  ''Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU 1958-2008'', Tapir akademisk forlag, Trondheim 2008.
 
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Halvard_Bj%C3%B8rkvik|Halvard Bjørkvik}}
Sandnes, Jørn: «Bjørkvik, Halvard» i ''Norsk biografisk leksikon'', Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
 


{{F1}}
{{F1}}
{{DEFAULTSORT:Bjørkvik, Halvard}}
{{DEFAULTSORT:Bjørkvik, Halvard}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Finnøy kommune]]
[[Kategori:Finnøy]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[kategori:Historikere]]
[[kategori:Historikere]]
[[kategori:Lokalhistorikere]]
[[kategori:Lokalhistorikere]]
Linje 50: Linje 52:
[[kategori:Professorer]]
[[kategori:Professorer]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Fødsler i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 2021]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
{{nn}}
{{nn}}