Halvard Bjørkvik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(F1 (med bilde kan artikkelen oppgraderast til F2))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
<onlyinclude>Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved [[Voss landsgymnas]] i [[1945]]. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva ''Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid'' var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle [[skyldeigesystemet]] i Noreg. </onlyinclude> Arbeidet kan seiast å ha leidd inn til ein hovuddel av det historievitskaplege feltet som Bjørkvik har arbeidd vidare på, emnemessig som metodisk, nemleg eldre tids agrarhistorie.  
<onlyinclude>Halvard Bjørkvik tok eksamen artium ved [[Voss landsgymnas]] i [[1945]]. Han fullførte sitt filologiske embetsstudium ved Universitetet i Oslo i 1951, med fagkrinsen tysk og norsk bifag og historie hovudfag. Allereie hovudoppgåva ''Jord-eige og jordleige i Ryfylke i eldre tid'' var eit viktig bidrag til forståinga av det gamle [[skyldeigesystemet]] i Noreg. </onlyinclude> Arbeidet kan seiast å ha leidd inn til ein hovuddel av det historievitskaplege feltet som Bjørkvik har arbeidd vidare på, emnemessig som metodisk, nemleg eldre tids agrarhistorie.  


Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leia den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar.  
Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leidde den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar.  


I tida ved IFSK utarbeidde Bjørkvik saman med [[Andreas Holmsen]] artikkelserien «Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida?» i tidsskriftet ''Heimen'' (1952-1954, utgjeve samla i 1972). Hans spesialstudiar av det eldste norske krongodset har også vore flittig brukt av norske historikarar. Den internasjonale betydninga av forskings- og formidlingsverksemda hans har også blitt fremja ved ei stor mengd med artiklar i det nordiske samarbeidsprosjektet [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]] i perioden 1952-1977.
I tida ved IFSK utarbeidde Bjørkvik saman med [[Andreas Holmsen]] artikkelserien «Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida?» i tidsskriftet ''Heimen'' (1952-1954, utgjeve samla i 1972). Hans spesialstudiar av det eldste norske krongodset har også vore flittig brukt av norske historikarar. Den internasjonale betydninga av forskings- og formidlingsverksemda hans har også blitt fremja ved ei stor mengd med artiklar i det nordiske samarbeidsprosjektet [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]] i perioden 1952-1977.