Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leia den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar. | Frå 1951 til 1961 var han tilsett i vitskaplege stillingar ved [[Institutt for sammenliknende kulturforskning]] (IFSK). Han var med og leia den særs omfattande granskinga av [[det norske gards- og grannesamfunnet]] som vart gjennomført der. Publikasjonane og ikke minst det store innsamla kjeldematerialet i samband med dette står sentralt i historisk og etnologisk forsking på lokalt så vel som på nasjonalt plan. Blant anna gjennom Bjørkviks eigne publiserte arbeid på tysk og engelsk er dette materialet også gjort brukeleg for internasjonale komparasjonar. | ||
I tida ved IFSK utarbeidde Bjørkvik saman med [[Andreas Holmsen]] artikkelserien «Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida?» i tidsskriftet Heimen (1952-1954, utgjeve samla i 1972). Hans spesialstudiar av det eldste norske krongodset har også vore flittig brukt av norske historikarar. Den internasjonale betydninga av forskings- og formidlingsverksemda hans har også blitt fremja ved ei stor mengd med artiklar i det nordiske samarbeidsprosjektet [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]] i perioden 1952-1977. | I tida ved IFSK utarbeidde Bjørkvik saman med [[Andreas Holmsen]] artikkelserien «Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida?» i tidsskriftet ''Heimen'' (1952-1954, utgjeve samla i 1972). Hans spesialstudiar av det eldste norske krongodset har også vore flittig brukt av norske historikarar. Den internasjonale betydninga av forskings- og formidlingsverksemda hans har også blitt fremja ved ei stor mengd med artiklar i det nordiske samarbeidsprosjektet [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]] i perioden 1952-1977. | ||
I 1961 vart Bjørkvik utnemnd til eit nyoppretta dosentur i historie med særskilt ansvar for lokalhistorie ved [[Norges lærerhøgskole]] (frå 1968 [[Universitetet i Trondheim]]). Historisk institutt ved lærarhøgskolen vart skipa i 1958. Som instituttstyrar og i mange år som den einaste i fagleg toppstilling ved instituttet, fekk Bjørkvik eit særleg ansvar for oppbygginga av instituttet. Han sette så sterkt preg på verksemda der at i jubileumsberetninga for instituttet frå 2008 blir perioden 1961-1968 kalla Bjørkvik-tida. | I 1961 vart Bjørkvik utnemnd til eit nyoppretta dosentur i historie med særskilt ansvar for lokalhistorie ved [[Norges lærerhøgskole]] (frå 1968 [[Universitetet i Trondheim]]). Historisk institutt ved lærarhøgskolen vart skipa i 1958. Som instituttstyrar og i mange år som den einaste i fagleg toppstilling ved instituttet, fekk Bjørkvik eit særleg ansvar for oppbygginga av instituttet. Han sette så sterkt preg på verksemda der at i jubileumsberetninga for instituttet frå 2008 blir perioden 1961-1968 kalla Bjørkvik-tida. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I 2006 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for samfunnsgagnleg arbeid. Overrekkinga skjedde i samband med feiringa av femtiårsjubileet for Norsk lokalhistorisk institutt. | I 2006 vart han tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for samfunnsgagnleg arbeid. Overrekkinga skjedde i samband med feiringa av femtiårsjubileet for Norsk lokalhistorisk institutt. | ||
== | ==Bibliografi:== | ||
Fram til 1986: ''Opera Halvardi. Ein bibliografi over Halvard Bjørkviks historiske forfattarskap 1952-1985'', Norsk lokalhistorisk institutt 1984. | |||
Frå og med 1986 (utval): | |||
''Finnøy. Gard og ætt'', bd. I-IV, Stavanger 1993-1998. | |||
''Folketap og sammenbrudd 1350-1520'', bd. 4 av Aschehougs Norges historie, Oslo 1996. | |||
==Kjelder og litteratur:== | ==Kjelder og litteratur:== | ||