Skribenter
87 027
redigeringer
Halvdan Koht: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
bm
(hbr) |
(bm) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Halvdan Koht.jpg|Halvdan Koht 1937.|Harris & Ewing}} | ||
'''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude> | '''[[Halvdan Koht]]''' (født i [[Tromsø]] 7. juli 1873 død i [[Bærum]] 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til [[Venstre]], men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i [[Regjeringen Nygaardsvold|Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering]] 1935-1940.</onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995). | Halvdan Koht giftet seg i 1898 med lærer [[Karen Grude Koht|Karen Elisabeth Grude]] (1871–1960) fra [[Jæren]]. De fikk tre barn, Ivar (1899–1900), Åse (1905–1985) og Paul (1913–2002), den mellomste senere kjent som barnepsykologen [[Åse Gruda Skard]], som var gift med [[Sigmund Skard]] (1903-1995). | ||
Halvdan Koht var morfar til [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–2013), Norges første barneombud, | Halvdan Koht var morfar til blant andre [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936–2013), Norges første barneombud, Torild Skard (f. 1936), psykolog og SV-politiker, og [[Halvdan Skard]] (f. 1939), mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund. | ||
Koht flyttet i 1910 inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum (Fjellveien 2, ikke langt fra Nansens hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]). Ifølge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åse og svigerfaren Martin Adolf Grude. | Koht flyttet i 1910 inn i den [[Arnstein Arneberg]]-tegnede eneboligen ''Karistua'' på [[Lysaker]] i Bærum ([[Fjellveien (Bærum)|Fjellveien]] 2, ikke langt fra Nansens hjem [[Polhøgda (Bærum)|Polhøgda]]). Ifølge folketellingen av 1910 bodde han der sammen med kona Karen, datteren Åse og svigerfaren Martin Adolf Grude. | ||
== Historikeren == | == Historikeren == | ||
{{thumb | {{thumb|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg|''Karistua'' i Fjellveien i Bærum var Halvdan Kohts hjem fra 1910. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933. | Halvdan Koht tok språklig-historisk embetseksamen 1896, og i 1908 den filosofiske doktorgrad. Samme år ble han ble han dosent i historie i Kristiania. I 1910 ble han utnevnt til professor i historie, som han var til 1935. 1915–17 var han dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet. 1912–27 og 1932–36 var han formann i Den norske historiske forening, 1928–40 formann i Norsk Slektshistorisk Forening,1919–36 medlem av Nobelkomiteen. Han var i 1926 med på å stifte Comité International des Sciences Historique (den internasjonale historikerkongressen), og var organisasjonens president til 1933. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Språkpolitiker == | == Språkpolitiker == | ||
[[Fil:Annonse fra Bondeungdomslaget Ervingen i Gula Tidend 02.01. 1913.jpg|miniatyr|Nynorskavisa [[Gula Tidend]] i [[Bergen]] trykket denne annonsen fra [[Bondeungdomslaget Ervingen]] den 2. januar 1913]] | |||
Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926). | Koht ble en sterk forkjemper for nynorsken, og var i perioden 1921-25 formann i [[Noregs Mållag]]. Hans språkpolitiske linje var imidlertid omstridt i målrørsla. Han var sammen med [[Eivind Berggrav]] og [[Didrik Arup Seip]] en av forgrunnsfigurene i den samnorskorienterte organisasjonen [[Østlandsk reisning]] (1916-1926). | ||
| Linje 29: | Linje 30: | ||
== Forfatterskapet == | == Forfatterskapet == | ||
Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes | Etter krigen viet Koht seg til sitt historiske forfatterskap, blant utgivelsene kan nevnes ''Kriseår i norsk historie'', seks monografier utkommet 1950–60. Fra forfatterskapet fra før krigen kan nevnes trebindsbiografien ''Johan Sverdrup'' (1918–25) og tobindsbiografien ''Henrik Ibsen. Eit diktarliv'' (1928–29). | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | Halvdan Koht er gravlagt i familiegrav på [[Nordre gravlund]] i Oslo. | ||
Han ble i 1952 tildelt [[Gunnerusmedaljen]]. | |||
[[Professor Kohts vei]] i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdan Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter ''vitenskapsmannen'' Koht, ikke politikeren. | [[Professor Kohts vei]] i Bærum, en del av gamle E18 og nær Kohts hjem Karistua, ble oppkalt etter Halvdan Koht i 1967. Navnevalget kan indikere at veien er oppkalt etter ''vitenskapsmannen'' Koht, ikke politikeren. | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* ''Aftenposten'' 13. desember 1965, artikkel i forbindelse med Kohts død av Bernt A. Nissen. | * ''Aftenposten'' 13. desember 1965, artikkel i forbindelse med Kohts død av Bernt A. Nissen. | ||
* | *{{folketelling|pf01036373008026|Halvdan Koht|1910|Bærum herred}} | ||
*''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970.'' Red. Halvard Bjørkvik m.fl. | *''Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år. Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970.'' Red. Halvard Bjørkvik m.fl. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Halvdan_Koht/utdypning Svendsen, Åsmund: «Halvdan Koht», i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Halvdan_Koht/utdypning Svendsen, Åsmund: «Halvdan Koht», i Norsk biografisk leksikon]. | ||
| Linje 57: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
[[Kategori:Professorer]] | [[Kategori:Professorer]] | ||
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]] | |||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 64: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Ap-politikere]] | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||